Fosna

For Fosna (geografisk område, halvøy) se også Fosen.

Fosna er det alternative navnet på Kristiansund, og brukes stadig i en rekke sammenhenger, bl.a. i navn på firmaer og foreninger, f.eks. Fosna Rotary klubb. Navnet var tidlig på 1900-tallet et alternativt bynavn for de som ønsket å fjerne spor etter dansketiden. Før byen fikk status som kjøpstad 1742 var den ladested med navnet Lille-Fosen.

Navnet forteller at her er det en god havn; dette var forutsetningen for lokalisering av byer langs Norges kyst.

• Storfosna - øy i Ørland kommune. Stedet var administrasjonssted for Fosen len og har gitt navn til dette området, Fosen-halvøya.
• Lille-Fosen - navn på ladestedet på ytre Nordmøre som fikk kjøpstadsrettigheter og kongelig navn i 1732, Kristiansund.
• Fosna, holme i Dolmsundet ve Melandsjø på Hitra.
• Fosna, øy på østsida av Karmsundet i Tysvær i Rogaland. Her er også lokaliter som kalles Fosnavåg og Fosnanes.
• Fosnøyna, øy i Austrheim kommune i Nordhordland. Mellom denne øya og Radøy ligger Fosnstraumen.
• Fosnes, gårdsnavn på øya Jøa og kommunenavn i Namdalen.
• Fosnes, gårdsnavn i Beitstad, Steinkjer.
• Fosenuog, (Fosenvåg) tapt navn (nevnt 1606) i Ørskog
• Fosnavåg, gårdsnavn i Herøy, nå tettsted og by i Møre og Romsdal.
• Fosnes, gårdsnavn i Stryn.

^[1]

Navnet og stedet Lille-Fosen står som en motsetning til Stor-Fosna som ligger litt lenger nord i skipsleia. Begge steder har usedvanlig god havn. På et kart fra 1704 er øya Kirklandet avmerket som «Lillefosen». Et diplom fra 1354 omtaler «Fosner kirki» og «Fosnen a Nordmøre» – i middelalderen gikk Nordmøre helt nord til Namdalen og diplomet kan vise til Storfosna ved Ørlandet der det sto en kirke i middelalderen. Det er ikke kjent at Kristiansund hadde kirke i middelalderen. I 1520 ble «Føzen» brukt og Olav Engelbrektssons jordebok har «Ffoszen». «Lille-Fosen» er kjent første gang i 1590, «lille» trolig for å skille fra Storfosna. Fra 1770-årene, etter at stedet hadde blitt by med navnet Kristiansund, het det at «Fosna» var bynavnet slik bøndene uttalte det. «Fosna» som navn på byen var i bruk også på 1800-tallet. «Fosna» er dativ som fortsatt finnes i nordmørsdialektene og som trolig fantes i byen på 1700-tallet.^[1]

Det pågikk en heftig diskusjon omkring 1910 – 1920 om norske byer som hadde fått navn i dansketiden skulle få tilbake sine gamle navn. Kristiansund skulle eventuelt omdøpes til Fosna.^[1] Kristiania endret navn til Oslo, mens byer som var grunnlagt i unionstiden, blant annet Kristiansund, beholdt sine navn.

Mange bedrifter og institusjoner i Kristiansund har Fosna i navnet, og en steinalderkultur, fosnakulturen der de første funn ble gjort i Kristiansund har navn etter ladestedet.

Ladestedet på Nordmøre fikk i 1742 bystatus og nytt navn: Kristiansund. Kristiansunds byvåpen viser en liten foss med hoppende lakser, men Fosna betyr sannsynligvis noe annet, trolig et sted man finner ly, dvs ei god havn.

Stedet Lille-Fosen hadde i 1742 i atskillig tid vært ladested under Trondheim. Det var tollbod på stedet, for Lille-Fosen var et strategisk sted i forbindelse med tømmerhandel fra fjordbygdene på Nordmøre. Klippfiskproduksjon hadde også kommet igang, og en periode var det stor sildehandel.

Fosna (eller Fosn) er et svært gammelt naturnavn og finnes flere steder på Vestlandet og i Trøndelag. Storfosna er en øy i Ørland kommune der det var administrasjon for Fosna (Fosen) len og har gitt navn til dette distriktet. Andre eksempler er holmen Fosna i Hitra kommune og Fosnavåg på Sunnmøre. Ola Stemshaug mener at navnet og ordet Fosna skriver seg fra norrønt folksn eller folskn av å fela i betydning gjemme/skjule. For Storfosna er skriftlige norrøne belegg for Folksn/Folskn. Betydningen kan trolig knyttes til at stedet var en god havn.^[1] «Fosnavågen» har også blitt brukt som navn på havnen (vågen) ved Lille-Fosen.^[2]