Fornyrdislag

Betydningen av Fornyrdislag i dagens samfunn kan ikke undervurderes. Siden oppstarten har Fornyrdislag hatt en betydelig innvirkning på ulike aspekter av livet. Enten på et personlig, sosialt, politisk eller økonomisk plan, har Fornyrdislag vært til stede i en eller annen form. I denne artikkelen vil vi utforske relevansen til Fornyrdislag i ulike sammenhenger og analysere hvordan den har utviklet seg og vil fortsette å utvikle seg i fremtiden. Det er avgjørende å forstå hvilken innflytelse Fornyrdislag har på livene våre for bedre å verdsette dens betydning og verdi i dagens samfunn.

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Fornyrdislag (norrønt: fornyrðislag) er et versemål som brukes i den norrøne eddadiktninga. Ordet betyr «versemålet (lag) for gammelt ord (forn orð)».

Ei strofe i fornyrdislag består av kortlinjer – hver med to trykktunge stavelser – som er kopla sammen to og to til langlinjer ved hjelp av stavrim. (I ljodahått, derimot, er de to første linjene i hver halvstrofe bundet sammen med stavrim, og så rimer den tredje på seg sjøl.) Vanligst består strofen av åtte kortlinjer, som i Voluspå:

Finnask æsir á Iðavelli ok um moldþinur máttkan dœma ok minnask þar á megindóma ok á Fimbultýs fornar rúnar.

Æser møttes på Idavollen, taler om mektige Midgardsormen, og minnes der maktfulle sagn og Fimbul-Tys fordums runer.

Fornyrdislag er et metrum som brukes mest i episke (fortellende) dikt, til forskjell fra ljodahått, som brukes i Håvamål o.a. ikke-fortellende dikt.