Forbundsdagsvalget i Tyskland 1983

I dag skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Forbundsdagsvalget i Tyskland 1983, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Forbundsdagsvalget i Tyskland 1983 spilt en grunnleggende rolle i folks daglige liv og har generert endeløse debatter og kontroverser. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Forbundsdagsvalget i Tyskland 1983, undersøke dens innflytelse på ulike aspekter av moderne liv og analysere utviklingen over tid. Fordyp deg i denne oppdagelsesreisen og bli med oss ​​i å utforske Forbundsdagsvalget i Tyskland 1983 i alle dens dimensjoner.

Helmut Kohl, CDU under valgnatten 6. mars 1983
Foto: Wienke, Ulrich

Forbundsdagsvalget i Tyskland 1983 fant sted 6. mars det året. Valget omfattet det som ble kalt Vest-Tyskland og ikke det daværende DDR.

Valget til den 10. Forbundsdagen var det første etter at Helmut Kohl ble valgt som kansler og førte partiet De grønne for første gang inn i Forbundsdagen. Valget ble avholdt tre år inn i den ordinære valgperioden på fire år, og det var andre gangen i Forbundsrepublikken Tysklands historie at det ble avholdt et slikt fremskutt valg. Den første gangen det ble avholdt et valg til Forbundsdagen før utløpet av den ordinære valgperioden var i 1972.

Resultatet av valget ble at den sittende koalisjonsregjeringen bestående av CDU/CSU og FDP med Helmut Kohl som kansler ble sittende.

Berlin

Som følge av den tyske delingen etter den andre verdenskrigen og alliert okkupasjon av Berlin, var Berlin ikke omfattet av Forbundsdagsvalgene i perioden fra 1949 til 1990. I stedet valgte Berlins parlament et antall utsendinger til Forbundsdagen. Utsendingene fra Berlin (i praksis Vest-Berlin) hadde talerett og kunne ta verv i Forbundsdagen, men hadde formelt begrenset stemmerett. Berlinrepresentantene avga likevel stemme og deres stemmegivning ble offentliggjort.[1][2](s91-92)

Resultater

Parti Partilistestemmer Prosent (endring) Seter (endring) Prosent av seter
SPD 14 865 807 38,2 % −4,7 % 193 −25 38,8 %
CDU 14 857 680 38,1 % +3,9 % 191 +17 38,4 %
CSU 4 140 865 10,6 % +0,3 % 53 +1 10,6 %
FDP 2 706 942 6,9 % −3,7 % 34 −19 6,8 %
De grønne 2 167 431 5,6 % +4,1 % 27 +27 5,4 %
Andre 201 962 0,5 %   0   0,0 %
Totalt 38 940 687 100,0 %   498 +1 100,0 %

Valgdeltakelsen var på 89,1 %.

Referanser

  1. ^ Tysklands justisministerium: Handbuch der Rechsförmlichkeit lest 13. oktober 2013
  2. ^ Simpson, J. L. (1957). Berlin: Allied rights and responsibilities in the divided city. International & Comparative Law Quarterly, 6(1), 83-102.

Eksterne lenker


Autoritetsdata