Fontevraud-klosteret

Fontevraud-klosterets tema er et som har fanget oppmerksomheten og nysgjerrigheten til mange mennesker gjennom årene. Det er et tema som har skapt debatt, diskusjon og refleksjon i ulike samfunnssfærer. Fra det akademiske feltet til det populære feltet har Fontevraud-klosteret vært gjenstand for studier, analyse og utforskning. Etter hvert som samfunnet utvikler seg og utvikler seg, fortsetter interessen og relevansen til Fontevraud-klosteret å stadig endre seg, og utvides til nye områder og reiser nye spørsmål. I denne artikkelen vil vi grundig utforske betydningen og virkningen av Fontevraud-klosteret i ulike sammenhenger, samt dens innflytelse på hverdagen vår.

Fontevraud-klosteret
LandFrankrike[1][2]
StedFontevraud-l'Abbaye[1][2]
StilretningGotisk arkitektur
Etablert1101 (Julian)
Kart
Kart
Fontevraud-klosteret
47°10′53″N 0°03′06″Ø
Nettsted
Nettsted Offisielt nettsted (fr)
Fontevraud-klosteret på Commons

Fontevraud-klosteret (også skrevet Fontevrault) ligger utenfor landsbyen Fontevraud-l'Abbaye, i nærheten av Chinon, i Anjou, Frankrike. Det ble grunnlagt av den omvandrende reformatiske predikanten Robert av Arbrissel, som skapte en ny munkeorden, ordenen av Fontevrault. De første permanente strukturene ble bygget mellom 1110 og 1119.[3]

Historie

Korsgang på innsiden av Fontevraud-klosteret.

Klosteret var et dobbeltkloster med munker og nonner på samme sted. Ordenen opprettet flere «Fontevrist»-klostre i England. Robert av Arbrissel erklærte at ordenens leder alltid skulle være en kvinne og utpekte Petronille de Chemillé som den første abbedisse. Hun ble etterfulgt av Matilda d'Anjou, tante av kong Henrik II av England. Dette var begynnelsen på en posisjon som tiltrakk seg mange rike og adelige abbedisser i årenes løp, blant annet medlemmer av den franske kongelige familie av Huset Bourbon. Louise de Bourbon etterlot sitt våpenmerke på mange av alterasjonene hun gjorde i løpet av sin periode i stillingen. I de tidligste årene var Huset Plantagenet store velgjørere for klosteret, og mens Isabella d'Anjou var abbedisse ble Henrik IIs hustru, Eleanora av Aquitaine, nonne der i sin alderdom.[4]

Under den franske revolusjon ble ordenen oppløst. Den siste abbedisse, madam d'Antin, døde i fattigdom i Paris. Den 17. august 1792 beordret et revolusjonært påbud evakuering av alle klostre innen 1. oktober 1792. Fra 1804 og fram til 1963 var klosteret fengsel. Da ble det gitt videre til det franske kulturdepartementet.[5]

Restaureringen av klosterkirken ble fullført i 2006 under ledelse av arkitekten Lucien Magne[6]

Kongelig gravplass

Graven til Richard I Løvehjerte og Isabella av Angoulême (bakenfor)

Klosteret var opprinnelig stedet for gravene til kong Henrik II av England, hans hustru Eleanora av Aquitaine, deres sønn Rikard I av England, deres datter Joan, deres barnebarn Raymond VII av Toulouse, og Isabella av Angoulême, hustruen til deres sønn kong Johan av England. Imidlertid finnes det ikke lenger levninger av Henrik, Eleanora, Rikard eller andre på stedet.

Levningene ble muligens ødelagt i løpet av den franske revolusjonen. Det er dog allment antatt at stedet hvor deres levninger i klosteret er begravd er kjent, men at den franske regjeringen ikke vil gi tillatelse til utgravning ettersom funn på et annet sted vil resultere i minsket turisme.

Annet

Jean Genet skrev om sine erfaringer som en trettiårig fange i Fontevrault i sin delvis selvbiografiske roman Miracle de la rose (1946, på svensk i 1953 som Rosenmiraklet).

Referanser

  1. ^ a b (på fr) base Mérimée, Det franske Kulturministerium, Wikidata Q809830, https://www.pop.culture.gouv.fr/search/mosaic?base=%5B%22Patrimoine%20architectural%20%28M%C3%A9rim%C3%A9e%29%22%5D&image=%5B%22oui%22%5D 
  2. ^ a b (på de, en, fr, es, it) archINFORM, , archINFORM project ID 13011, Wikidata Q265049, https://www.archinform.net 
  3. ^ Melot (1971)
  4. ^ Melot (1971)
  5. ^ Melot (1971)
  6. ^ Lucien Magne er bedre kjent som en av tre samarbeidende arkitekter av Gare d'Orsay, Paris.

Litteratur

  • Melot, Michel (1971) L'abbaye de Fontevrault. Paris: Jacques Lanore
  • Pohu, J. (1961) L'abbaye royale de Fontevrault. Fontevraud: l'abbé Pohu
  • Pohu, J. (197-?) The royal abbey of Fontevraud. Fontevraud: l'abbé Pohu

Eksterne lenker