Denne artikkelen vil ta opp temaet Fonograf fra forskjellige perspektiver, for å gi en bred og fullstendig visjon om denne saken. Historiske, kulturelle, sosiale og vitenskapelige aspekter knyttet til Fonograf vil bli analysert, med mål om å gi leseren en detaljert og berikende oversikt. Ulike meninger og tilnærminger vil bli utforsket for å oppmuntre til refleksjon og debatt, med den hensikt å utvide kunnskap og fremme en dypere forståelse av Fonograf. Gjennom denne artikkelen har vi som mål å tilby en global og berikende visjon som inviterer til refleksjon og kritisk tenkning.
En fonograf er en maskin for opptak og avspilling av lyd. Først ble det benyttet ark av tinnfolie som ble lagt rundt en sylinder, til å lagre lyden på. Fra 1886 benyttes voksruller av bivoks til lagringsmedium.
Fonografen ble oppfunnet av Thomas Edison i 1877 og solgt kommersielt fra 1890 til 1925. Fonografen ble etterfulgt av grammofonen, oppfunnet i 1888 av Emile Berliner. Det eldste norske lydopptaket på tinnfolie er fra 1879. Opptaket er av en salme sunget av Peder Larsen Dieseth på en fonografdemonstrasjon på Tivoli i Kristiania.[1]