Folkefronten for Palestinas frigjøring

I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Folkefronten for Palestinas frigjøring, som har vakt stor interesse i dagens samfunn. Folkefronten for Palestinas frigjøring er en sak som har skapt debatter og diskusjoner på ulike områder, enten det er på det politiske, sosiale, kulturelle eller vitenskapelige området. Det er bred interesse for å lære mer om Folkefronten for Palestinas frigjøring og forstå dens implikasjoner i vår daglige virkelighet. Av denne grunn foreslår vi i denne artikkelen å analysere de ulike aspektene og perspektivene rundt Folkefronten for Palestinas frigjøring, med sikte på å gi en omfattende og berikende visjon om dette emnet. På denne måten vil vi utforske ulike meninger og posisjoner som vil tillate oss å ha et bredere og berikende panorama om Folkefronten for Palestinas frigjøring.

Må ikke forveksles med Folkefronten for Palestinas frigjøring – Generalkommandoen.
Folkefronten for Palestinas frigjøring
LandStaten Palestina
IdeologiPalestinsk nasjonalisme, marxisme-leninisme, antisionisme, Panarabisme, arabisk nasjonalisme, Revolusjonær sosialisme, kommunisme, antiimperialisme, sekularisme
Politisk posisjonvenstresiden
Grunnlagt1967
GrunnleggerGeorge Habash
Flagg
Nettstedpflp.ps (ar)
PFLP-medlemmer i 1969

Folkefronten for Palestinas frigjøring, på engelsk People's Front for the Liberation of Palestine (PFLP), på arabisk al-Jabha ash-Sha'abiya li-Tahrir Filastin, på tysk Volksfront zur Befreiung Palästinas, er en paramilitær, marxistisk orientert, palestinsk organisasjon og parti. Organisasjonen ble stiftet etter seksdagerskrigen i 1967, som en fortsettelse av Den arabiske nasjonalistbevegelsen.

USA og EU har PFLP på sine lister over terrororganisasjoner.[1][2]

Partihistorie

PFLP ble grunnlagt i 1967 som en fortsettelse av den arabiske grenen av den Arabiske Nasjonalistbevegelsen al-haraka al-qawmiyin al-arab, på engelsk "Arab Nationalist Movement". Organisasjonen ble grunnlagt av en gruppe ledere fra den arabiske nasjonalistbevegelsen og liknende grupper av organisasjoner. Generalsekretæren i det nye partiet var George Habash. En annen nøkkelperson ved stiftelsen var Habashs kompanjong Wadi Hadad.

PFLP sluttet seg til PLO i 1968. Fra stiftelsen og fram til år 2000 var Habash leder av partiet og bosatt i Damaskus. Ved partikongressen det året tok Abu Ali Mustafa over som generalsekretær i PFLP. Ali Mustafa hadde siden 1996 oppholdt seg i Ramallah ettersom oslo-avtalen ga fremstående medlemmer av PLO muligheten til å vende tilbake til de selvstyrte områdene.

Ali Mustafa ble likvidert av et israelsk helikopter i Ramallah 27. august 2001. Dette som fremprovoserte en hevnaksjon fra PFLP 24. oktober samme år der den høyreorienterte israelske turistministeren Rehavam Zeevi ble drept i Jerusalem av medlemmer fra PFLP.[trenger referanse]

Da Ahmed Sadat ble valgt som generalsekretær i 2001, ble han av mange ansett for å være en kompromisskandidat mellom de radikale og moderate fløyene i partiet.

Sadat ble i 2002 fengslet av palestinske myndigheter og overført til et fengsel i Jericho overvåket av amerikanske og britiske observatører. 17. mars 2006 trakk disse seg ut og israelske styrker omringet fengselet og tok Sadat i varetekt.

PFLPs liste til valget på palestinsk selvstyreparlament i januar 2006 vant 3 av 132 mandater, og 28. mai samme år sa de seg, som første parti, villige til å gå inn i regjeringskoalisjon med Hamas, på tross av sin sekulære karakter.

Politisk bakgrunn

PFLP blir regnet som en av de palestinske venstreradikale organisasjonene og baserer seg på væpnet kamp for å frigjøre Palestina. Organisasjonens utgangspunkt var at frigjøringen av Palestina måtte være en felles arabisk kamp og også involvere motstand mot det de kalte de "reaksjonære arabiske regimene".

PFLP gikk sterkt i mot forhandlinger som involverte kompromisser med det de har sett på som palestinernes historiske rettigheter. På 70-tallet gikk organisasjonen kraftig i mot Camp David forhandlingene som den avdøde egyptiske presidenten Anwar Sadat førte med Israel. Likeså gikk de sterkt i mot forhandlingene og fredsprosessen mellom PLO og Israel som resulterte i Oslo-avtalen og opprettelsen av de palestinske myndighetene.[trenger referanse]

Væpnede aksjoner

  • 1968: den første arabisk-israelske flykapringen, hvor PFLP tvinger et El-Al-fly til Roma, senere til Algier, hvor forhandlingene varer over 40 dager. Både kaprerne og gislene kommer fri. Dette var den første og eneste vellykkede kapringen av et El-Al-fly.
  • 1969: første flykapring av den kvinnelige PFLP-aktivisten Leila Khaled. Flyet TWA 840 ble tvunget til Damaskus. Maskinen ble der evakuert og sprengt. Syria beholder seks av de løslatte israelske passasjerene som gisler og utveksler dem senere mot 13 krigsfanger
  • 1977: kapringen av et tysk Lufthansa-fly, Landshut, en Boeing 737 på vei fra Palma til Frankfurt am Main. Kapringen regnes som del av «den tyske høsten». Kapringen ble ledet av «Captain Martyr Mahmoud», eller Zohair Yousif Akache (23), som noen måneder tidligere hadde deltatt i drapet på Nord-Jemens tidligere statsminister. Hans forlovede Nadia Shehadah Yousuf Duaibes (22), Nabil Harb (23) og den da som «Soraya Ansari» kjente Souhaila Sami Andrawes Sayeh (23) var de andre terroristene. Flyet endte endte i Mogadishu i Somalia, hvor det ble stormet av tysk politi (GSG 9) etter at kapteinen Jürgen Schumann var blitt likvidert. Alle terroristene unntatt Andrawes ble drept.
  • 2001: Israels turistminister Rehavam Zeevi, drept i et hotell i Jerusalem.[3][4]
  • 2014: Fem drepte og sju såret under aksjon i synagoge.[5]
  • 2017: Israelsk politikvinne drept i Jerusalem.[6]

Medier

PFLPs teoretiske tidsskrift heter al-hadaf og gis ut fire ganger årlig.

Avspaltninger

I løpet av historien har to organisasjoner brutt ut fra PFLP:

Se også

Referanser

  1. ^ «Beschluss (GASP) 2023/422 des Rates vom 24. Februar 2023 zur Aktualisierung der Liste der Personen, Vereinigungen und Körperschaften, für die die Artikel 2, 3 und 4 des Gemeinsamen Standpunkts 2001/931/GASP über die Anwendung besonderer Maßnahmen zur Bekämpfung des Terrorismus gelten, und zur Aufhebung des Beschlusses (GASP) 2022/1241» (på tysk). 24. februar 2023. Besøkt 4. oktober 2024. 
  2. ^ «Foreign Terrorist Organizations». United States Department of State (på engelsk). Besøkt 4. oktober 2024. 
  3. ^ «Israeli minister shot dead» (på engelsk). 17. oktober 2001. Besøkt 5. oktober 2024. 
  4. ^ «Obituary: Rehavam Zeevi» (på engelsk). 17. oktober 2001. Besøkt 5. oktober 2024. 
  5. ^ «Five Killed in Jerusalem Synagogue Terror Attack». Haaretz. Besøkt 5. oktober 2024. 
  6. ^ «Wieder Tote bei Messerangriff in Israel – DW – 16.06.2017». dw.com (på tysk). Besøkt 5. oktober 2024. 

Eksterne lenker