Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget
I dagens verden har Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget blitt et tema med stor relevans og interesse for mennesker i alle aldre og samfunnsområder. Flere og flere mennesker søker informasjon og kunnskap om Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget, enten det er for dets innvirkning på dagliglivet, dets implikasjoner for samfunnet eller dets historiske relevans. Med den økende oppmerksomheten til Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget, er det viktig å fullt ut forstå alle aspekter knyttet til dette emnet. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden ulike aspekter av Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget, fra dens opprinnelse til dens virkning i dag, for å gi en fullstendig og detaljert visjon om dette emnet av allmenn interesse.
| Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget | |||
|---|---|---|---|
 Jakkemerke for folkeaksjonen med tekst på nordsamisk og laksetegning fra helleristningene i Alta | |||
| Stiftet | 12. juli 1978 | ||
| Land | Norge | ||
| Opphørt | januar 1982[1] | ||
.jpg)
Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget var en kampanjeorganisasjon som ble stiftet 12. juli 1978 i Alta. Under Alta-konflikten ble Folkeaksjonen ledende i kampen mot vannkraftutbygging i Altaelva.
På det meste hadde aksjonen 20 000 medlemmer. Til sammen 10 000 deltok i demonstrasjoner. Etter demonstrasjonene ila politiet bøter, og kraftutbyggingen ble gjennomført. På tross av dette, hadde aksjonen oppnådd å få oppmerksomhet, særlig om samenes rettigheter. Organisasjonen ble nedlagt i januar 1982.[2]
Sentrale personer
For første gang siden andre verdenskrig ble oppviglerparagrafen tatt i bruk mot de fire fremste lederne i folkeaksjonen:
- Alfred Nilsen
- Tore Bongo
- Svein Suhr
- Per Flatberg, informasjonsleder
Siden 1973 hadde Alta-utvalget for bevaring av Alta-Kautokeino-vassdraget arbeidet under ledelse av Haakon Henriksen.
Folkeaksjonens første leder var Kato Johansen.
Styrets politiske orientering
Blant styremedlemmene fantes medlemmer av AKP, Høyre og Arbeiderpartiet.[3]
Referanser
- ^ NRK, Hanne Bernhardsen Nordvåg, «Altaelvas vokter», verkets språk bokmål, utgitt 14. desember 2019, besøkt 25. november 2021
- ^ Altaelvas vokter (14. desember 2019). NRK. besøkt 20. april 2021.
- ^ Jfr. Alfred Nilsens sitat i «Alta – Kraftkampen som utfordret statens makt,s.38»
Litteratur
- Jan Ditlev Hansen og Kjell Pihlstrøm (1981). Stormen om Stilla. Trohaug. ISBN 8290303378.
- Øystein Dalland (1994). Altakrønike. Davvi girji. ISBN 8273740730.
- Øystein Dalland (1989). Demningen. Davvi media. ISBN 8273740498.