I Folke Hauger Johannessen-verdenen er det mange ting vi kan utforske og oppdage. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Folke Hauger Johannessen vært et tema av konstant interesse og har vekket nysgjerrigheten hos mange mennesker. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Folke Hauger Johannessen og utforske dens forskjellige fasetter, fra dens historiske aspekter til dens implikasjoner i dag. Langs disse linjene vil vi oppdage hvordan Folke Hauger Johannessen har utviklet seg over tid og hvordan det har satt sitt preg på menneskeheten. Gjør deg klar for en oppdagelsesreise og læring om Folke Hauger Johannessen. La oss komme i gang!
Folke Hauger Johannessen | |||
---|---|---|---|
Født | 2. des. 1913![]() Göteborg | ||
Død | 17. apr. 1997![]() Somerset | ||
Beskjeftigelse | Skribent ![]() | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | 9 oppføringer
Kommandør av Legion of Merit
Storkors av St. Olavs Orden Krigsmedaljen Forsvarsmedaljen med laurbærgren Deltagermedaljen Atlantic Star Storkors av Dannebrogordenen Storkors av Finlands løves orden Sverdordenen | ||
Våpenart | Sjøforsvaret | ||
Militær grad | Admiral (1. januar 1970), viseadmiral (1964 – 1970), kontreadmiral (1963 – 1964) | ||
Deltok i | Andre verdenskrig |
Folke Hauger Johannessen (født 2. desember 1913 i Göteborg, død 17. april 1997 i Somerset) var en norsk sjøoffiser. Under andre verdenskrig var han nestkommanderende og sjef på jagere, og var sjef for ekskortegruppe i konvoitjeneste i Nord-Atlanterhavet. Sjef for operasjonsstaben ved Sjøforsvarets overkommando 1950–1952, stabsoffiser i det allierte hovedkvarteret i Paris 1952–1954, sjef for operasjonsstaben i Forsvarsstaben 1954–1956, stabsoffiser ved det allierte hovedkvarteret i Norfolk i Virginia 1956–1958, samt sjef for Sjøkrigsskolen i 1958. Av militære grader var han kontreadmiral fra 1963, viseadmiral fra 1964 og admiral fra 1970. Han var forsvarssjef 1964–1972, og direktør ved Forsvarets høgskole 1972–1973.
Hauger Johannessen tilførte forsvarssjefsembetet ny kraft. Da han ble forsvarssjef, fulgte en periode med økt oppmerksomhet om sjømilitære spørsmål og maritim strategi. Hans periode er også kjennetegnet ved at fagområder som ikke naturlig hørte hjemme i bare én forsvarsgren, som maritime luftoperasjoner og etterretningstjeneste, ble styrket. Etableringen av Forsvarets overkommando i 1970 ga mulighet for en sterkere overordnet ledelse.[1] Blant Hauger Johannesens betydeligste resultater var tettere integrasjon i det maritime transatlantiske samarbeidet blant annet ved økt samarbeid om maritim etterretning. Han bidro også sterkt i SACLANTs opprettelse av en egen stående marinestyrke, Standing Naval Force Atlantic (STANAVFORLANT).[2]
For sin krigsinnsats ble Johannessen tildelt Krigsmedaljen med stjerne, Deltakermedaljen med rosett og Atlantic Star.[3]
Johannessen ble i 1972 tildelt storkors av St. Olavs Orden for «embetsfortjeneste».[4] Han ble også hedret med Forsvarsmedaljen med laurbærgren, storkors av Dannebrogordenen, Finlands løves orden og Sverdordenen, samt gjort til kommandør av Legion of Merit.[3]