Finsk mark

I denne artikkelen utforskes virkningen av Finsk mark på ulike aspekter av dagens samfunn. Den analyserer hvordan denne påvirkningen har formet måten vi samhandler, tenker og forholder oss til miljøet vårt på. Finsk mark har vært gjenstand for debatt og studier innen ulike kunnskapsfelt, fra psykologi til økonomi, inkludert politikk og teknologi. Gjennom historien har Finsk mark spilt en avgjørende rolle i utviklingen av menneskeheten, og dens relevans fortsetter å være til å ta og føle på i dag. Denne artikkelen diskuterer omfanget av Finsk mark i detalj og undersøker dens implikasjoner for vår samtidsverden.

Finsk mark
LandFinland
Delt i100 penni
Innført1860
Erstattet avEuro i 2002

Finsk mark (finsk: Suomen markka) var valutaen i Finland fra 1860 og frem til 1. januar 1999, da den ble byttet ut med euro. Finske mark var imidlertid betalingsmiddel frem til og med 28. februar 2002[1], da euro overtok helt for den gamle valutaen. Valutakoden for finsk mark var FIM. En mark var delt opp i 100 penni.

Marken ble introdusert 4. april 1860 som en kvart russisk rubel.[2] I 1917 fikk Finland sin uavhengighet, og Finlands Bank ble uavhengig. Mark ble da reintrodusert som en egen myntenhet basert på gullstandard. I 1963 ble den gamle finske marken byttet ut med ny-mark på grunn av inflasjon. Den nye marken var verdt 100 gamle mark.[3][4]

Navnet mark kommer fra den middelalderske vektenheten. Både «mark» og «penni» er lånord basert på de samme røttene som den tyske marken.

Mynter og sedler ble trukket fra sirkulasjon i 2002, og erstattet av euro. Siden da har euro vært den gjeldende valutaen i Finland.[4]

Referanser

  1. ^ Pankki, Suomen. «Mark». Suomen Pankki (på svensk). Arkivert fra originalen 10. april 2024. Besøkt 10. april 2024. 
  2. ^ Pankki, Suomen. «Historiska finska sedlar och mynt». Suomen Pankki (på svensk). Arkivert fra originalen 15. januar 2019. Besøkt 14. januar 2019. 
  3. ^ «Sök - Uppslagsverket Finland». www.uppslagsverket.fi. Besøkt 14. januar 2019. 
  4. ^ a b «Smidig övergång till euro». svenska.yle.fi (på svensk). Besøkt 14. januar 2019. 

Se også