Finnmarksvidda

I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Finnmarksvidda, og utforske dens mange fasetter og dens relevans i dagens samfunn. Fra sin opprinnelse til sin tilstedeværelse i dagliglivet har Finnmarksvidda vært gjenstand for debatt, studier og beundring over tid. Gjennom denne reisen vil vi søke å forstå dens innvirkning på forskjellige områder, fra kultur til teknologi, inkludert dens innflytelse på politikk og økonomi. Vi skal lære hvordan Finnmarksvidda har markert betydelige milepæler i historien og formet måten vi oppfatter verden rundt oss på. På samme måte vil vi undersøke dens rolle i dag og anslag om utviklingen i fremtiden. Snart skal vi utforske de ulike perspektivene og refleksjonene som Finnmarksvidda reiser i samfunnet, og åpner døren for en opplysende debatt om dens relevans og mening i samtidens kontekst.

Den østlige delen av Finnmarksvidda (Karasjok og Tana) er den laveste delen av vidda.

Finnmarksvidda (nordsamisk: Finnmárkkoduottar; finsk: Ruijan ylänkö[1]) er ei fjellvidde i Finnmark. Den ligger på ca. 300 – 500 høydemeter. 36 % av Finnmark fylke regnes som Finnmarksvidda. Temperaturen i området kan falle til godt under -40 °C (den offisielle rekorden lyder på -51,4 ºC).

Finnmarksvidda består av lave åser, bjørkeskog, myrer og vann. Berggrunnen består av prekambriske bergarter. Det flate landskapet gir grunne innsjøer og lav helning på elvene. Elvene brer seg ut i mange forgreininger.[2]

Referanser

  1. ^ https://kaino.kotus.fi/eksonyymit/?a=listaus&hakunimi=Ruijan+ylänkö
  2. ^ Jon Arne Eie, Per Einar Faugli og Jens Aabel: Elver og vann. Vern av norske vassdrag. Grøndahl Dreyer 1996. ISBN 82 504 2241 4

Eksterne lenker