I våre dager er Finn Sjue et tema som har fått stor aktualitet i samfunnet. Over tid har Finn Sjue blitt et interessepunkt for et bredt spekter av mennesker, enten det er på grunn av dets innvirkning på dagliglivet, dets historiske relevans eller dets innflytelse på ulike aspekter av kulturen. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Finn Sjue, fra dens opprinnelse til dens rolle i nåtiden, og analysere dens betydning og implikasjoner i dagens samfunn. I tillegg vil vi undersøke hvordan Finn Sjue har utviklet seg over tid og hvordan forståelsen av den kan bidra til forståelsen av ulike aspekter av hverdagen vår.
Finn Sjue | |||
---|---|---|---|
Født | 27. okt. 1943![]() Hof[1] | ||
Beskjeftigelse | Journalist, redaktør, politiker, universitetslærer, skribent, psykolog ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Nasjonalitet | Norge |
Finn Sjue (født 1943) er en norsk psykolog, politiker og journalist. I 1970- og 1980-årene var Sjue blant lederne i den norske ml-bevegelsen og redaktør av Klassekampen. Sjue var leder av Rød Valgallianse (1981–1983) og sekretær og nestleder i AKP(m-l). Senere har han arbeidet som forfatter og som førstelektor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo.
Sjue er fra Vassås, Hof i Vestfold.[2][3] Han er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo (1969).
Han arbeidet en periode som vitenskapelig assistent og deltok i 1971-1972 i et forskningsprosjekt ved Jernverket i Mo i Rana. Etter planene skulle teamet arbeide med helse- og skiftspørsmål i to år. Prosjektet ble stanset av NAF og LO. I ettertid har Sjue hevdet at det lokale og regionale POT var innblandet i spillet bak kulissene for å stanse prosjektet.[4]
Han ble tidlig engasjert i Palestina-spørsmålet og ble den første lederen for Palestinakomiteen i Norge da denne ble opprettet i 1970. I forkant av stiftelsen hadde Sjue ansvar for å knytte kontakter med ledelsen i Al Fatah og PLO. I denne sammenheng besøkte Sjue Midtøsten. Der fikk han selv følge den palestinske geriljaen i aksjon, en opplevelse han senere formidlet i bokform.[5]
Gjennom aktiviteten i Palestinakomiteen fikk Sjue også kontakt med Gunnar Ekberg fra den svenske Palestina-bevegelsen. Ekberg besøkte den norske komiteen i 1971. Senere ble han avslørt som IB-agent og spion for svensk etterretning.[6]
I 1976 arbeidet Sjue med å etablere norske helseteam som etter hvert bisto i ulike verdensdeler, i første rekke i Libanon og i israelsk-okkuperte deler av Palestina. Sjues ektefelle, Goggi Sæter, var i 1984 første norske sykepleier som dro inn i det okkuperte Afghanistan for å kartlegge mulighetene for å drive helsearbeid i de okkuperte områdene.[7]
Offisielt tiltrådte Sjue som redaktør i Klassekampen i februar 1973. I realiteten hadde han fungert som redaktør for avisen fra desember 1971.[8] Sjue satt som redaktør fram til høsten 1977. Han ledet avisen som månedsavis, ukeavis, to-ganger-i-uka-avis og fra april 1977 som dagsavis.
Sjue var sentral i det nye partiet AKP(m-l) fra stiftesen i 1973, blant annet som nestleder. Fra 1982 til 1985 hadde han ansvar for AKP(m-l)s internasjonale kontakter. Det innebar kontakt med frigjøringsbevegelser, revolusjonære grupper som levde i illegalitet, og legale partier som drev arbeid under fredelige forhold.
Senere arbeidet Sjue som journalist i Klassekampen fra midten av 1980-årene til 1990-årene. I denne perioden arbeidet han spesielt med dekningen av høyreekstreme miljøer og de hemmelige tjenester.
I 1970-årene var Sjue blant de nordmenn Politiets overvåkingstjeneste (POT), fulgte tett. På denne tiden benyttet POT telefonavlytting, romavlytting og spaning for å skaffe informasjon om aktiviteten på venstresiden. De overvåket AKP, avisen Klassekampennog forbindelsene til de palestinske organisasjonene i Midtøsten og revolusjonære grupper i andre deler verden.
Hans forhold til POT var todelt. Primært forsøkte AKP og Sjue å beskytte egen aktivitet mot innsyn fra overvåkerne. Sjue og familien valgte lenge å ikke ha telefon hjemme. Møter og samtaler med kontakter ble bevisst avviklet slik at man kunne unngå avlytting. AKP utviklet en egen «sikkerhetspolitikk» for å unngå overvåking.
AKP og Sjue innledet også samarbeid med politiet og POT da høyreekstreme truet AKP, venstresiden og innvandrere, med voldelige aksjoner. Klassekampen hjalp politiet med å avsløre Petter Kristian Kyvik, som i 1979 kastet en bombe mot Faglig 1. maifronts tog i Oslo.[9]
Det var også til Klassekampen og Sjue den tidligere FN-soldaten Tom Krømcke henvendte seg i 1988. Krømcke var medlem av organisasjonen FMI og ønsket å gi Klassekampen informasjon og avsløre aktiviteten. Sjue henviste ham til POT. Dette ble opptakten til politiets avsløring av planer om bombeattentat mot et uferdig asylmottak på Sørlandet. Den tidligere FMI-leder Arne Myrdal ble dømt til et års fengsel.[10]
Fra 1987 innledet den tidligere sentrale Ap-politikeren Ronald Bye og Sjue et samarbeid som etter hvert resulterte i bokutgivelser og, ifølge dem selv, et solid vennskap. Ronald Bye hadde under den kalde krigen samarbeidet med POT, både i Nord-Norge og i LO-apparatet. I forfatter-fellesskapet Bye-Sjue møttes de i et felles ønske om å avdekke historien om den hemmelige overvåkingen.
Etter Lundkommisjonens rapport fikk Sjue innsyn i «mappa si» hos POT.[11] I 2002 fikk han også 80 000 kroner i erstatning etter overvåkingen han og familien hadde vært utsatt for, en av de høyeste erstatningssummene som ble utbetalt.[12]