I dagens verden har Finnås prestegjeld fått enestående relevans. Siden fremveksten har den fanget oppmerksomheten og interessen til utallige individer, og blitt et tilbakevendende samtaleemne på alle områder. Virkningen har spredt seg til alle verdenshjørner, vekket inderlig interesse og skapt heftige debatter. Finnås prestegjeld har satt et uutslettelig preg på samfunnet, og har i betydelig grad påvirket måten folk oppfatter verden rundt seg på. I denne artikkelen vil vi utforske fenomenet Finnås prestegjeld i dybden, analysere dets opprinnelse, utvikling og virkning i dag.
Finnås prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sunnhordland prosti. Det omfattet sogn i Bømlo kommune i Hordaland fylke, og hovedkirken var Moster kirke.
Finnås' sogn er nå en del av Bømlo kirkelige fellesråd, og underlagt Sunnhordland prosti i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke.
Mostrar sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Finnås prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden,[3] og besto fra denne tiden av hovedsognet Moster med Bremnes, Bømlo og Sveio annekssogn.[4]
Finnås prestegjeld dannet grunnlaget for Finnaas formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[5]
Ved kgl.res. av 6. juni 1861 ble Finaas delt, ved at Sveen sogn ble utskilt som et eget sognekall.[6]
I 1912 ble Lykling kapell oppført, og i 1996 ble Lykling sogn opprettet som eget kirkesogn.[7]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[8]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[9]