I dagens verden har Filokalia blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av enkeltpersoner og sektorer. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens betydning i den økonomiske sfæren, har Filokalia fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene som gjør Filokalia til et så relevant emne i dag, analysere viktigheten, implikasjonene og mulige løsninger eller perspektiver for å ta det opp. Med en tverrfaglig tilnærming vil vi ta for oss hvordan Filokalia transformerer måten vi forstår verden rundt oss på, samt mulige implikasjoner for fremtiden.
Filokalia (gresk φιλοκαλία, "Kjærlighet til det vakre") er en samling av tekster skrevet mellom det tredje og femtende århundre av de fremste personene i den kristne kontemplative, mystiske, asketiske og hesykastiske tradisjonen.[1][2]
Tekstene gjenspeiler den hesykastiske tradisjon, der mennesket gjennom Jesusbønnen og den indre fred søker å oppnå en tilstand av fullstendig enhet med Gud
Christine Amadou[3]
Samlingen ble redigert av Nikodemus Hagoritten (1749–1809) og Makarius av Korint (1731–1805), og ble utgitt for første gang i Venezia i 1782.[3][4] Boken, som i sin helhet omfatter fem bind, har blitt til innen den østlige ortodokse kirken, men samler innholde fra flere konfesjoner, blant dem koptisk, syriske og latinske forfattere.
Filokalia sies å være den tekstsamlingen som, nest etter Bibelen, har hatt størst innflytelse på den ortodokse kirkes trosliv.[3][5]
Viktige forfattere i Filokalia er blant andre Maximus bekjenneren, Johannes av Damaskus, Simeon den nye teologen, Gregor av Sinai og Gregor Palamas. For flere av de øvrige forfatternes vedkommende er lite kjent om deres liv.