I dagens verden er Filigranssølvsmed et tema som har blitt stadig mer aktuelt og interessant. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Filigranssølvsmed blitt et møtepunkt for samfunnet og dets ulike manifestasjoner. Gjennom historien har Filigranssølvsmed vært gjenstand for debatt, studier og kontroverser, og generert et bredt spekter av meninger og synspunkter. Enten fra et kulturelt, sosialt, politisk eller økonomisk perspektiv, har Filigranssølvsmed satt et betydelig preg på menneskeheten, og vekket både lidenskaper og kritikk. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene og dimensjonene til Filigranssølvsmed, dens innvirkning i dag og dens relevans i hverdagen.
En filigranssølvsmed er en håndverker som lager filigransarbeider, det vil si metallgjenstander der tynne tråder og små kuler er loddet sammen til en helhet. Det mest kjente eksempelet er kanskje smykker av tråder i sølv og gull, da spesielt søljer til bunader.
Håndverket har flere tusen år gamle tradisjoner, blant annet fra Asia og middelhavsområdet. Ordet filigran kommer fra latin filium, som betyr tråd, og granum, som betyr korn. I Norge har filigransarbeider også blitt kalt viraverk.[trenger referanse]
I Norge på 2000-tallet kan man utdanne seg til dette yrket på videregående skole, innen utdanningsprogrammet design og håndverk. Du må gå to år på skole og to år i lære ute i bedrift. Første skoleåret er Vg1 Design og håndverk og andre skoleåret er Vg2 Design og gullsmedhåndverk. Tidligere var faget en del av gullsmedfaget, og ble lagt inn under lov om fagopplæring i 1953.
Filigranssølvsmedfaget er (pr. 2016) med på Utdanningsdirektoratets liste over små og verneverdige håndverksfag. Dette innebærer blant annet at bedrifter innen faget mottar utvidet støtte fra fylkeskommunen når de tar inn nye lærlinger.[1]