I våre dager har Fiasko blitt et tema for interesse og debatt på ulike områder. Dens relevans spenner fra politikk, økonomi, samfunn, miljø, teknologi, vitenskap og kultur. Fiasko påvirker menneskers daglige liv og beslutningstaking betydelig over hele verden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Fiasko og dens innflytelse i ulike sammenhenger, samt dens utvikling over tid. I tillegg vil vi diskutere rollen Fiasko spiller i dag og hvordan den forventes å påvirke fremtiden.
Fiasko innebærer at noe som var forventet skulle gå meget bra, endte med stikk motsatt resultat; noe som ble mislykket og i totalt nederlag. Kanskje vil etterpåklokskap vise at det ikke kunne ende annerledes: noe viktig var oversett eller glemt. I eksempelet oppsetningen av teaterstykke hvor det knapt ble solgt billetter og publikum uteble, og teaterstykket ble tatt av plakaten, kan betegnes som en fiasko.
Ordet er av italiensk opprinnelse og betyr flaske, og henviste trolig til en glassblåsers feilprodukt.[1] Compact Oxford Dictionary hevder at det stammer fra italiensk: far fiasco, bokstavelig: «gjøre en flaske», figurativt: uformelig, mislykket.[2] Engelskmennene snakker da også om «to bottle out» om å miste motet, men denne frasen har tilsynelatende ingen sammenhengen med det italiensk begrepet.[3] En alternativ forklaring kan ligge i at glassblåserne som ikke fikk det helt til fikk fram «fiascos» og ikke «bottiglia» som er navn på en mere vanlig flaske.[4]
Fiasko er også tittelen på en science-fiction-roman fra 1987 av Stanislaw Lem.