Ferrelcelle
Opp gjennom historien har Ferrelcelle vært et tema med stor relevans og interesse for ulike samfunn og kulturer rundt om i verden. Fra gammelt av til i dag har Ferrelcelle spilt en grunnleggende rolle i menneskers liv, og påvirket deres beslutninger, tro og atferd. Denne artikkelen søker å utforske de mange fasettene til Ferrelcelle, ved å analysere dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet og hverdagen. Gjennom en tverrfaglig tilnærming er det ment å tilby en bred og detaljert visjon av Ferrelcelle, og adressere dens historiske, sosiokulturelle og moderne implikasjoner. Likeledes vil nye perspektiver og trender knyttet til Ferrelcelle bli tatt opp, for å gi leseren en dypere og mer oppdatert forståelse av dette temaet som er så relevant i det globale panoramaet.
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
En ferrelcelle er en atmosfærisk sirkulasjonscelle som finnes mellom hadleycellen og polarcellen på midlere breddegrader. Den er oppkalt etter William Ferrel, som beskrev vestavindsbeltet på mildere bredder. I Nord-Atlanteren er vestavindsbeltet den nordlige delen av den generelle luftsirkulasjonen rundt høytrykk i subtropiske strøk. Ferrelcellen er termisk indirekte, noe som betyr at kinetisk energi blir omformet til indre eller potensiell energi. Den virkelige atmosfæriske sirkulasjonen er derimot mer kompleks en det forenklede sonale strømmønsteret en kunne vente seg. Man kan også argumentere for at ferrelcellen ikke eksisterer i det hele tatt, og den er mye mindre markant enn hadley- og polarcellen.
Jetstrømmer
I vestavindsbeltet blir varmluft ved overflaten drevet nordover av trykksystemer og tvunget til å stige over kald luft som blir drevet sørover. Corioliseffekten får den nordlige luftstrømmen, som blir tvunget oppover i høyden av kald- og varmfronter, til å bøye av til høyre og danne vestlige jetstrømmer i høyden. Strømmen i høyden blir ikke påverket av trykksystemer som tvinger den tilbake mot subtropene. Men når friksjon får strømmen til å sakke av, kan luften over polarfronten flytte seg nordover og synke ned i polarområdene. Luften strømmer så bort fra polområdene langs bakken i forbindelse med den polare østavinden.
Se også
Litteratur
- Laing, David (1991). The Earth System: An Introduction to Earth Science Wm. C. Brown ISBN 0-697-07952-X