Fasettert klassifikasjon

I dagens verden er Fasettert klassifikasjon fortsatt et tema med stor relevans og debatt. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på det moderne samfunnet har Fasettert klassifikasjon skapt konstant interesse og skapt blandede meninger. Gjennom historien har Fasettert klassifikasjon vært gjenstand for studier, refleksjon og kontroverser, og påvirket ulike sider ved dagliglivet, kulturen og politikken. Enten på grunn av dets relevans i det akademiske feltet, dets innvirkning på samfunnet eller dets betydning i populærkulturen, fortsetter Fasettert klassifikasjon å være et tema av interesse for mennesker i alle aldre og bakgrunner. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Fasettert klassifikasjon og utforske dens mange fasetter, fra opprinnelsen til dens innflytelse i dag.

Fasettert klassifikasjon (også analytisk-syntetisk klassifikasjon) er et klassifikasjonssystem som strukturerer objektene i et fagområde gjennom objektenes posisjon til hverandre. Struktureringen iverksettes gjennom fasetter som består av flere enkeltklasser. Hvert objekt blir klassifisert for hver fasett gjennom å anvende ett inndelingskriterium om gangen. Som følge av dette oppstår enkeltklasser (foki) som ordnes i rekker (fasetter). Det må så etableres en siteringsordning, som angir rekkefølgen på fasettene. Dette er primært viktig for å kunne konsistent kombinere fasettenes elementer ved klassering av sammensatte emner. Hver enkeltklasse får en notasjon som, i kombinasjon med notasjoner til andre enkeltklasser, danner sammenlagt notasjonen til objektet.

Historie

Det første fasetterte klassifiseringssystemet ble utviklet av den indiske bibliotekaren S. R. Ranganathan i 1930-årene. Hans system var basert på fem fasetter; personlighet, stoff, energi, rom og tid.[1] Ranganathans system ble senere videreutviklet av den engelske Classification Research Group,[2] og har i hovedsak blitt brukt i indiske biblioteker. Systemet fikk navnet kolon-klassifikasjon (colon classification) etter bruken av skrifttegnet kolon til å skille mellom de ulike fasettene.

I dag anvendes fasettert klassifikasjon i den nye utgaven av Bliss bibliographic classification[3] og i musikkdelen av Deweys desimalklassifikasjon[2].

Litteratur

  • Konrad Umlauf: Einführung in die bibliothekarische Klassifikationstheorie und -praxis, Berliner Handreichungen zur Bibliotheks- und Informationswissenschaft, mit Übungen. Berlin 1999, HTML-Version

Referanser

  1. ^ Louis,, Rosenfeld,. Information architecture : for the web and beyond (Fourth edition utg.). Sebastopol, CA. ISBN 9781491911686. OCLC 923869272. 
  2. ^ a b Henriksen, Tor (1. oktober 2015). «fasettert klassifikasjon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 28. november 2018. 
  3. ^ Lane, Heather. «Bliss Classification Association : BC2 : History & description». www.blissclassification.org.uk. Besøkt 28. november 2018. 

Eksterne lenker