Fartshump

I dag er Fartshump et tema som har fått aktualitet på ulike områder. Enten i politikk, utdanning, teknologi eller i folks daglige liv, har Fartshump klart å fange oppmerksomhet og skape debatt. Dens innvirkning har vært tilstede på forskjellige tidspunkter, fra dens fremvekst til i dag, og spilt en grunnleggende rolle i samfunnet. I denne artikkelen vil vi se på virkningen av Fartshump og hvordan den har formet vår verden i dag, så vel som dens potensial til å påvirke fremtiden.

Fareskiltet som varsler farthumper
Fartshump av asfalt
Fartshump av gummi
Actibump

Fartshump er et fysisk tiltak for å få bilister til å senke hastigheten på veier med fartsbegrensninger. Humpen er en forhøyning i veibanen som tvinger bilistene til å redusere hastigheten siden passering i for høy hastighet forårsaker at bilen hopper både ved humpens start og avslutning slik at understellet kan ødelegges. Fartshumper plasseres typisk i veier i boligfelt, ved skoler og ved institusjoner der barn, eldre og andre med funksjonshemminger eller uforutsigbar trafikkadferd ferdes.

Fartshumper er normalt satt i sammenheng med fartsgrenser på 40 eller 30 km/t. sjelden høyere eller lavere. Fotgjengerfelt blir ofte lagt slik at de får en viss beskyttelse av humpene, eller de kan legges oppe på selve fartshumpen.

Det finnes ulike typer fartsdempere. Den mest brukte er en forhøyning av vanlig asfalt eller betong, som går over hele kjørebanens bredde. En annen type er to forhøyninger plassert midt i hver sin kjørebane, såkalte farts- eller bussputer. Disse kan busser og andre kjøretøyer med stor hjulavstand forsere uten humping, mens mindre kjøretøyer må redusere hastigheten siden hjulavstanden er begrenset. Det finnes også fartsdempere som aktiveres dersom bilen har for høy fart.[1]

Se også

Referanser

  1. ^