Farmakopé

I dagens verden har Farmakopé blitt et tema med stor relevans og debatt. Dens innvirkning dekker ulike områder av samfunnet, fra politikk til populærkultur. Etter hvert som tiden går, fortsetter Farmakopé å være et tema av interesse og analyse for eksperter og allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Farmakopé, fra opprinnelsen til dens innflytelse på hverdagen. I tillegg vil vi undersøke de ulike perspektivene og meningene rundt Farmakopé, med sikte på å tilby et helhetlig og fullstendig syn på dette temaet av global betydning.

En antikk fransk farmakopé

En farmakopê (fra gresk pharmakopoiia fremstilling av legemidler) er en autorisert bok som angir kvalitetskrav for de mest brukte legemidlene.

Kjemiske stoffer, droger eller preparater som er beskrevet i farmakopêen, kalles officinelle. Keiser Fredrik II bestemte allerede på 1200-tallet at apotekere skulle holde seg til en bestemt bok (Antidotarium Nicolay). Den første trykte farmakopê utkom i Firenze i 1498.

Utgaver for Norge

  • Danmark, Norge fikk sin første autoriserte farmakopê i 1772, og den var gjeldende i Norge til 1856.
  • Pharmacopea Norvegica 1 ble autorisert i 1856.
  • Pharmacopea Norvegica II kom i 1870,
  • Pharmacopea Norvegica III kom i 1895,
  • Pharmacopea Norvegica IV kom i 1913
  • Pharmacopea Norvegica V kom i 1939.
  • I 1963 fikk vi en felles nordisk farmakopê
  • Fra 1978 ble den felles europeiske farmkakopê gjort gjeldende i Norge.
  • European Pharmacopoeia 1st edition – publisert 1967
  • European Pharmacopoeia 2nd edition – publisert 1980
  • European Pharmacopoeia 3rd edition – publisert 1997
  • European Pharmacopoeia 4th edition – publisert 2001, gyldig fra 1.1.2002
  • European Pharmacopoeia 5th edition – publisert 15. juni 2004, gyldig fra 1. januar 2005
  • European Pharmacopoeia 6th edition – publisert 16. juli 2007, gyldig fra 1. januar 2008

Eksterne lenker