Fangstanlegg
I denne artikkelen vil vi utforske Fangstanlegg fra forskjellige tilnærminger, analysere dens mange fasetter og ta opp ulike spørsmål knyttet til dette emnet. _Var1 er et tema av stor relevans i dagens samfunn, og langs disse linjene vil vi fordype oss i dens betydning, dens implikasjoner og dens innvirkning på ulike områder. Gjennom en detaljert analyse vil vi søke å forstå Fangstanlegg ytterligere og tilby et helhetlig perspektiv som lar leseren fordype seg i dette spennende temaet.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Fangstanlegg er en samlebetegnelse på spor etter en utbredt og svært gammel jaktmetode. I lavlandet består disse anleggene hovedsakelig av gravde groper og ledegjerder. Gropene kalles fangstgroper og finnes i hovedsak i skogsområder hvor de ble brukt til fangst av villrein og elg. Konstruksjoner for fangst av ulv og brunbjørn kalles fangstinnretninger. I snaufjellet består anleggene av tørrmurte steinkonstruksjoner som for eksempel bogastelle og ledegjerder. Det finnes også kasseformede, tørrmurte anlegg til fangst av villrein. Disse kalles fangstgraver. Kasseformede steinkonstruksjoner ble også brukt til jakt på jerv.