Fanafjorden
I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Fanafjorden på ulike aspekter av dagens samfunn. Fra sin innflytelse på teknologi til dens effekter på populærkultur, har Fanafjorden fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Gjennom dybdeanalyse vil vi undersøke hvordan Fanafjorden har formet livene våre og forårsaket betydelige endringer i vår oppfatning av verden. Siden fremveksten har Fanafjorden utløst lidenskapelige debatter og vært gjenstand for utallige undersøkelser, noe som har ført til at vi reflekterer over dens relevans i samtidens kontekst.
| Fanafjorden | |||
|---|---|---|---|
 Fanafjorden sett fra Hordamuseet. | |||
| Land |  Norge | ||
 Fanafjorden 60°15′N 5°18′Ø | |||
Fanafjorden er en fjordarm som går fra Korsfjorden og 8,5 kilometer inn til bunnen av fjorden ved Fanahammeren. Selve fjorden ender ved ytre Milde og har Krokeidvika som avgrensing mot sør.[1]
Fjorden har en dybde på ca. 100 meter ved utløpet og ca. 45-20 meter innerst.
Vinteren 1854/55 var Fanafjorden helt islagt, så folk tok seg frem på isleggjer (= leggbein av sau, liggende løst under skosålene). Hvis isen var jevn, tok folk seg raskt frem ved hjelp av en piggstav som de holdt med begge hendene, stakk ned i isen og dyttet bakover mellom føttene sine. Også Byfjorden frøs til, så båter til Bergen la til i Kjøkkelvik i stedet. Der ble varene flyttet over på sleder og fraktet til byen.[2]
Referanser
- ^ Fanafjorden på Norgeskart.no fra Statens kartverk
- ^ Eiliv Lønning: «Den store isvinteren», Fanajul 2020