Fagbrev og svennebrev
I dagens verden fortsetter Fagbrev og svennebrev å være et tema med stor interesse og relevans på ulike samfunnsområder. Enten det er på et personlig, faglig, faglig eller sosialt plan, fortsetter Fagbrev og svennebrev å være et tema som vekker interesse hos et bredt publikum. Etter hvert som vi beveger oss fremover i tid, blir viktigheten av Fagbrev og svennebrev stadig tydeligere, og dens innvirkning på livene våre er fortsatt betydelige. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Fagbrev og svennebrev og dens innflytelse på våre daglige liv, analysere dens relevans i ulike sammenhenger og undersøke utviklingen over tid.
Fagbrev og svennebrev er i Norge avsluttende dokument etter fullført fag og yrkesutdannelse.[1]
Fagbrev skiller seg fra svennebrev ved at det tas i andre yrkesfag enn håndverksfag.
I de tradisjonelle håndverksfagene som ble organisert under håndverkslaug i midten av 1500-tallet, og utdanninger som er i direkte sammenheng, blir det gitt svennebrev.
I 1905 foreslo en fagskolekomite en rekke nye fagutdanninger, for å møte industriens raskt voksende behov, og i disse fagene blir det gitt fagbrev.
Karakterene som gis i en fag- svenneprøve er; bestått meget godt, bestått eller ikke bestått.
Utdeling av fag- og svennebrev foregår ofte ved en høytidelig seremoni i de ulike kommuner.[2] Arrangementet foregår en eller to ganger i året. Det kan også foregå en utdeling av svenneprøvemedalje til kandidater som har utmerket seg spesielt. Det tildeles også fagopplæringspriser til bedrifter som har stått for en spesielt god opplæring av kandidatene.
Se også
- Lærling
- Svenn
- Fag- og svenneprøve
- Mester
- Laug
- Svennestykke
- Mesterbrev
- Videregående opplæring
- Fagopplæring (fag og yrkesopplæring)
Referanser
- ^ «Hva er et fagbrev?». AOF Opplæringskontor (på norsk). Besøkt 11. mai 2022.
- ^ Finstad, Birthe Johanne. «Høgtidleg utdeling av fagbrev i Førdehuset». www.vestlandfylke.no (på norsk). Besøkt 11. mai 2022.