I denne artikkelen vil vi utforske Fabio Borini fra forskjellige perspektiver, med sikte på å fordype oss i dens betydning, viktighet og anvendelser. På samme måte vil vi analysere implikasjonene som Fabio Borini har i ulike sammenhenger, enten det er i den personlige, faglige, sosiale eller kulturelle sfæren. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi ta opp ulike aspekter knyttet til Fabio Borini, med det formål å tilby en helhetlig og berikende visjon om dette temaet. Gjennom refleksjon, analyse og forskning har vi som mål å gi leseren en bredere og mer detaljert forståelse av Fabio Borini, slik at de kan tilegne seg relevant og nyttig kunnskap for sin personlige og faglige utvikling.
Fabio Borini | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 29. mars 1991[1]![]() Bentivoglio | ||
Beskjeftigelse | Fotballspiller ![]() | ||
Nasjonalitet | Italia | ||
Høyde | 180 centimeter | ||
Posisjon | Angrepsspiller | ||
Klubbinformasjon | |||
Spiller for | Sampdoria | ||
Draktnr. | 16 | ||
Ungdomsklubb | |||
År | Klubber | ||
2001–2007 | Bologna | ||
2007–2009 | Chelsea | ||
Klubber* | |||
År | Klubber | Kamper (mål) | |
2009–2011 | Chelsea | 4 (0) | |
2011 | → Swansea (lån) | 9 (6) | |
2011–2012 | Parma | 0 (0) | |
2011–2012 | → Roma (lån) | 24 (9) | |
2012–2015 | Liverpool | 25 (2) | |
2013–2014 | → Sunderland (lån) | 32 (7) | |
2015–2018 | Sunderland | 50 (7) | |
2017–2018 | → Milan (lån) | 29 (2) | |
2018–2020 | Milan | 22 (2) | |
2020 | Hellas Verona | 14 (3) | |
2021–2023 | Fatih Karagümrük | 71 (32) | |
2023– | Sampdoria | 24 (9) | |
Landslag** | |||
År | Lag | Kamper (mål) | |
2006 | Italia U16 | 4 (0) | |
2007–2008 | Italia U17 | 7 (1) | |
2009–2010 | Italia U19 | 5 (3) | |
2009–2013 | Italia U21 | 18 (6) | |
2012– | Italia | 1 (0) | |
* Antall seriekamper og -mål er sist oppdatert 4. oktober 2024. ** Antall landskamper og -mål er sist oppdatert 30. juni 2017. |
Fabio Borini (født 1991) er en italiensk fotballspiller som spiller for Sampdoria.[2]
Han har tidligere spilt for Chelsea, Swansea, Roma og Liverpool. Han har også aldersbestemte landslagskamper for Italia.
Borini startet å spille fotball som niåring. Han og faren var Bologna-supportere. Han signerte for Bologna i 2001, som en ungdomsspiller.[3]
Borini signerte for Chelsea sommeren 09 fra Bologna. I 08-09-sesongen var Borini førstevalg på Chelseas reservelag. Han var toppscorer for reservene med 10 mål på 11 kamper.[4] Borini scoret mot Manchester United i FA Youth Cup.[4] I september 2009 ble han en del av Chelsea manager Carlo Ancelottis Champions League-tropp og han startet på benken mot Portugisiske FC Porto. Han fikk sin ligadebut 20. september da Chelsea møtte Tottenham Hotspur, der han erstattet Nicolas Anelka i det 89' spilleminutt. Borini fikk sin fulle Chelseadebut mot Queens Park Rangers i Ligacupens 3.runde på Stamford Bridge.[5] Han scoret 2 ganger i en reserve-kamp for Chelsea mot West Ham United. Han fikk sin 2. kamp for Chelseas 1.lag mot Wolverhampton Wanderers i Premier League da han kom inn for Salomon Kalou i det 77 minutt.[6] Borini fikk sin Champions League debut i 2–2-oppgjøret mot APOEL Nicosia, 8. desember 2009 på Stamford Bridge.
Den 17. mars 2011 gikk Borini på utlån til det daværende Championship-laget Swansea City hele 2010–11-sesongen.[7] Han møtte her sin tidligere sjef fra undomslaget i Chelsea, Brendan Rodgers. Borini begynte sitt låneopphold hos «the Swans» ved å skåre mot Nottingham Forest. Den 9. april 2011 skåret han det første målet mot Norwich City, med et frispark i en kamp som «the Swans» vant 3–0. Han skåret igjen når laget tapte 2–1 for Burnley på Turf Moor, og igjen når de slo Ipswich Town 4-1 på Liberty Stadium.
Den 18. mai 2011 bekreftet Borini at han ikke ville returnere til Chelsea etter sitt utlån hos Swansea.[8] Han insisterte på at han ikke ville ta noen avgjørelse om fremtidene sin, før etter Championship play-off final.[9] I Championship play-off final, skåret Borini på straffen som sikret 4–2 seier og en retur til Premier League for «the Swans».
Etter play-off finale ble det kjent at Borini hadde signert en forhåndskontrakt med Serie A-laget Parma, i sin hjemlige region Emilia-Romagna, før han hadde gått til Swansea på lån. Ifølge hans agent, Marco De Marchi, hadde Borini signert en femårs kontrakt med klubben.[10] Parma bekreftet avtalen 2. juli 2011.[11] Parma betalte også Chelsea en overgangskompensasjon på €347,500.[12] Chelsea gikk til sak mot Parma hos FIFA, som avgjorde 28. august 2012 at Parma måtte betale €337,500 pluss 5% renter fra og med 31. august 2011.[13] En nedbetalingsplan ble avtalt mellom partene 18. april 2013.[12]
Den 31. august 2011 signerte Borini for Roma på en utlånskontrakt på €1.25 million, med en kjøpsopsjon på €7 million.[14] Borini signerte en 1+4-årskontrakt, som ville gi han brutto €1 million den første sesongen, men som ville øke til €2.3 million i 2012–13 og ende på €3.4 million i 2015–16. Han debuterte for Roma i 2–1 tapet hjemme mot Cagliari, når han kom inn som innbytter for Pablo Osvaldo i det 80. minutt av kampen. Uken etter, startet han sin første kamp, mot Inter i 0–0 kampen på San Siro. Han skåret sitt førset mål for klubben i 2–1 tapet borte mot Genoa. Han fikk så sin første skåring i Coppa Italia mot Fiorentina i Romas 3–0 seier. Borini fikk sitt andre mål som Roma-spiller mot Cesena i en 5-1 seier. Borini ble kjøpt fra Parma på en delt-eierskapsavtale for €2.3 millioner[15] den 23. januar 2012. I tillegg betalte Roma agenten Andrea Rosso €150,000 for avtalen, og Stefano Okaka gikk til Parma i en midlertidig avtale, med opsjon på å signere halvparten av spilleren for €300,000. Den 5. februar skåtre han to mål mot Inter i en 4–0 seier. Han skåret utligningsmålet i derby-kampen mot Lazio, og han sørget for seiersmålet mot Palermo den 12. mars. Den 23. juni, betalte Roma €5.3 million for de resterende 50% av eierskapet til Borini.
DEn 12. juli 2012 la Liverpool inn et formelt bud på 11 millioner pund, og Brendan Rodgers sikret sin første spiller som Liverpool manager.[16][17] Dagen etter annonserte Roma at overgangssummen var på €13.3 millioner inklusive bonuser.[18] Etter overgangen avslørte Borini at hans tidligere lagkamerat Mario Balotelli var ansvarlig for å oppfordre han til å gå til Liverpool da Balotelli hevdet at klubben (Liverpool) hadde de mest spennende fansen.[19]
Den 9. august skåret Borini i sin debutkamp for Liverpool på Anfield, i returmøtet av Europaligakampen mot FC Gomel.[20] Han deburte i Premier League 18. august 2012, i 3–0 tapet borte mot West Bromwich Albion på The Hawthorns.[21] I oktober 2012 bekreftet Liverpool at Borini var skadet i 3 måneder på grunn av brudd i beinet, som han pådro seg i en kamp mot Manchester United.[22] Borini returnerte for Liverpool den 13. januar 2013, når han kom inn som innbytter for Raheem Sterling i en bortekamp mot Manchester United.[23]
Den 17. februar 2013 skadet Borini seg igjen, denne gang fikk han skulderen ut av ledd etter en kollisjon med Swansea Citys Kyle Bartley bare åtte minutter etter han kom inn som en innbytter for Luis Suarez.[24] Brendan Rodgers sa etter kampen at Borini ville være ute for resten av 2012–13-sesongen.[25] Han kom dog tilbake 27. april 2013, som innbytter i det 72. minutt og skåret sitt første mål i Premier League og Liverpools femte mål i 6–0 seieren borte, mot Newcastle United.[26] I sin første sesong hos «the Reds», spilte han totalt 20 kamper og skåret to mål.
Borini signerte på en sesonglang låneavtale med Sunderland den 2. september 2013.[27] Han debuterte for Sunderland i 1–3 tapet hjemme mot Arsenal, når han kom inn som innbytter i det 71. minutt for Charis Mavrias.[28] Han fikk sin første seriekamp fra start i 3–0 tapet borte mot West Bromwich Albion, men ble byttet ut etter 59. minutter med Jozy Altidore i en kamp som viste seg å bli daværende manager Paolo Di Canio sin siste kamp som sjef, da han ble sparket en dag senere.[29][30] Kevin Ball ble satt inn som midlertidig manager for Sunderlands ligacup-kamp hjemme mot Peterborough United, og Borini ble igjen plassert på benken, men ble byttet inn 13 minutter før full tid, for Emanuele Giaccherini; Sunderland vant kampen 2–0.[31]
Den 27. oktober 2013 skåret Borini sitt første seriemål for klubben i lokalderbyet mot Newcastle United; som viste seg å bli seiersmålet i 2–1 kampen.[32] Borini skåret også et sent utligningsmål i ligacup-kvartfinalen mot sin tidligere klubb Chelsea, og hadde litt senere den målgivende pasningen som sørget for Ki Sung-Yeung sitt seiersmål på overtid. Den 28. desember 2013, ble Borini brakt til sykehus etter å ha spilt første halvdel av Sunderland sin kamp mot Cardiff City på grunn av sykdom, men ble skrevet ut senere samme dag.[33]
Den 7. januar 2014, sørget Borini for seiersmålet (2-1) på straffe i Sunderlands første ligacup-semifinmale mot Manchester United på Stadium of Light. Den 1. februar, skåret han i Sunderland sin 3–0 seier over Newcastle United borte på St James' Park.[34] Den 2. mars 2014 sørget han for det første målet i 3–1 tapet i ligacup-finalen mot Manchester City.[35]
19. april skåret Borini Sunderland sitt seiersmål i 2-1 kampen borte, mot sin tidligere klubb Chelsea, noe som var José Mourinho sitt første hjemmetap i serien, som manger for Chelsea. Resultatet bidro også til å holde Liverpool to poeng foran Chelsea i Premier League-tabellen.[36] I dagene etter seieren, ble Borini utpekt som Sunderland sin "Young Player of the Year".[37] Borini skåret igjen på straffe 27. april, i 4–0 seieren hjemme over Cardiff City, noe som sørget for at «the Black Cats» flyttet seg vekk fra nedrykksplass. Den 7. mai skåret han i 2–0 seieren over West Bromwich Albion, og sikret dermed at laget ikke lenger kunne rykke ned fra Premier League. Han stod også for Sunderland mål i 1-3 tapet for Swansea på sesongens siste kampdag.[38] Borini endte låneoppholdet med 32 seriekamper og 7 seriemål, 40 kamper totalt og 10 mål.
I Borinis første kamp tilbake i Liverpool etter lånet hos Sunderland skåret han i sesongoppkjøringskampen mot Shamrock Rovers den 14. mai 2014 i kampen som Liverpool vant 4-0.[39] Han spilte også i treningskampene mot Brøndby,[40] Preston,[41] og mot sin tidligere klubb Roma, der han ble byttet ut tidlig etter å ha falt stygt.[42] Selv om Liverpool og Sunderland angivelig var enige om en overgangssum for Borini på 14 millioner pund[43], hevdet andre kilder at Borini selv ikke ville gå fra «the Reds».[44] Han ble også koblet til et utlån tilbake til Serie A og AC Milan, som erstatning for Mario Balotelli.[45] Liverpool-manager Rodgers, som hentet Borini til klubben, gikk 29. august ut og sa «Fabio har en mulighet til å reise til Sunderland og den har vært der i atskillige uker. Han vet hvordan han står i forhold til sin posisjon her i Liverpool. For ham vil det være best å reise og å få spille regelmessig, men det er noe han selv må avgjøre».[46] 1. september 2014, siste dag av overgangsvinduet, godtok Liverpool et bud for ham på 13 millioner pund fra Queens Park Rangers.[47] Borini ble ikke enig med QPR om de personlige betingelsene i forhandlingene, så overgangen strandet.
Den 31. august 2015 ble Borini solgt fra Liverpool FC til Sunderland AFC med en overgangssum verdt £10 millioner pund.[48]
Den 13. november 2009 fikk han sin debut for det italienske under 21-landslaget i en kamp mot Ungarns under 21-landslag.
Klubb | Sesong | Liga | Cup | Ligacup | Europe | Annet | Total | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Deltok | Mål | Deltok | Mål | Deltok | Mål | Deltok | Mål | Deltok | Mål | Deltok | Mål | ||
Chelsea | 2009–10 | 4 | 0 | 2 | 0 | 1 | 0 | 1 | 0 | 0 | 0 | 8 | 0 |
Swansea City | 2010–11 | 9 | 6 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 3 | 0 | 12 | 6 |
Roma | 2011–12 | 24 | 9 | 2 | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 26 | 10 |
Liverpool | 2012–13 | 13 | 1 | 1 | 0 | 0 | 0 | 6 | 1 | 0 | 0 | 20 | 2 |
Sunderland | 2013–14 | 31 | 6 | 3 | 0 | 5 | 3 | 0 | 0 | 0 | 0 | 39 | 9 |
Liverpool | 2014–15 | 5 | 0 | 0 | 0 | 1 | 0 | 2 | 0 | 0 | 0 | 8 | 0 |
Totalt | 86 | 22 | 8 | 1 | 7 | 3 | 9 | 1 | 3 | 0 | 113 | 27 |
Statistikken oppdatert til og med 8. mai 2014.