Førsteborgermester (Hamburg)
I den moderne verden har Førsteborgermester (Hamburg) tatt en grunnleggende rolle i livene våre. Siden oppdagelsen eller utseendet har Førsteborgermester (Hamburg) hatt en betydelig innvirkning på samfunn, kultur, økonomi og teknologi. Dens innflytelse har spredt seg globalt, og påvirker alle mennesker direkte eller indirekte. I denne artikkelen vil vi utforske rollen til Førsteborgermester (Hamburg) i ulike aspekter av hverdagen og dens betydning i dagens verden. Fra opprinnelsen til den nåværende virkningen har Førsteborgermester (Hamburg) satt et uutslettelig preg på historien og er fortsatt et relevant tema i dag.
Førsteborgermester (tysk:Erster Bürgermeister) er tittelen på regjeringssjefen i den tyske delstaten Hamburg.[1] Førsteborgermesteren blir utnevnt av Hamburgs borgerskap som er delstatens parlament. Vervet tilsvarer ministerpresidenten i de fleste av de øvrige tyske delstatene og borgermesteren i Bremen. Førsteborgermesteren representerer således Hamburg i det føderale organ Forbundsrådet og er president for Forbundsrådet hvert 16. år.
Førsteborgermesteren leder Hamburgs senat, som er delstatens regjering.[2] Den offisielle tittel er Erster Bürgermeister und Präsident des Senats der Freien und Hansestadt Hamburg. Ifølge Hamburgs forfatning, slik den lyder etter 1996, fungerer førsteborgermesteren som Primus inter pares, og har som sådan rett til å forme regjeringens politikk. Førsteborgermesteren utnevner sin andreborgermester og de øvrige medlemmene av regjeringen, kalt senatorer.
Før de konstitusjonelle reformene i 1918–1919 var valgbarheten til senatet sterkt begrenset i tråd med forfatningen som gav storborgerne juridiske privilegier, og senatorene ble valgt på livstid. Frem til 1860 var senatet dessuten selvsupplerende, dvs. at senatsmedlemmene selv utpekte nye medlemmer. Bare hanseater kunne sitte i senatet. Ved samlingen av Tyskland i 1871 oppstod den situasjon at Hamburg, som var republikk, ble en delstat i et føderalt monarki. Førsteborgermesteren i Hamburg ble dermed likestilt på føderalt nivå med de ulike forbundsfyrstene med titler som konge, hertug eller fyrste.
SPD-politikeren Peter Tschentscher ble i mars 2018 utnevnt som førsteborgermester i Hamburg.
Liste
1919–1945
Uavhengig Deutsche Demokratische Partei (DDP) Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP)
| Bilde | Navn (født-død) |
Embetstid | Parti | Ref. | |
|---|---|---|---|---|---|
|
Werner von Melle (1853–1937) |
31. mars 1919–31. desember 1919 | Uavhengig | [3][4] | |
|
Friedrich Sthamer (1856–1931) |
1. januar 1920–2. februar 1920 | Uavhengig | [3][4] | |
|
Arnold Diestel (1857–1924) |
2. februar 1924–3. januar 1924 | DDP | [3][4] | |
|
Carl Wilhelm Petersen (1868–1933) |
9. januar 1924–31. desember 1929 | DDP | [3][4] | |
|
Rudolf Roß (1872–1951) |
1. januar 1930–31. desember 1931 | SDP | [3][4] | |
|
|
Carl Wilhelm Petersen (1868–1933) |
1. januar 1932–8. mars 1933 | DDP | [3][4] | |
|
Carl Vincent Krogmann (1889–1978) Fra 18. mai 1933: Regjerende borgermester |
8. mars 1933–30. juli 1936 | NSDAP | [3][4] | |
|
Karl Kaufmann (1900–1969) Riksstattholder |
30. juli 1936–3. mai 1945 | NSDAP | [3][4] | |
1945–
Uavhengig Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) Christlich Demokratische Union Deutschlands (CDU) Bündnis 90/Die Grünen (B’90/Grüne)
| Bilde | Navn (født-død) |
Embetstid | Parti | Senat | Ref. | |
|---|---|---|---|---|---|---|
|
|
Rudolf Petersen (1879–1962) |
15. mai 1945–22. november 1946 | Uavhengig | Petersen | [5][4] | |
|
Max Brauer (1887–1973) |
22. november 1946–2. desember 1953 | SPD | Brauer I | [5][4] | |
| Brauer II | ||||||
|
Kurt Sieveking (1897–1986) |
2. desember 1954–4. desember 1957 | CDU | Sieveking | [5][4] | |
|
|
Max Brauer (1887–1973) |
4. desember 1957–1. januar 1961 | SPD | Brauer III | [5][4] | |
|
Paul Nevermann (1902–1979) |
1. januar 1961–9. juni 1965 | SPD | Nevermann I | [5][4] | |
| Nevermann II | ||||||
|
Herbert Weichmann (1896–1983) |
9. juni 1965–16. juni 1971 | SPD | Weichmann I | [5][4] | |
| Weichmann II | ||||||
| Weichmann III | ||||||
|
Peter Schulz (1930–2013) |
16. juni 1971–12. november 1974 | SPD | Schulz I | [5][4] | |
| Schulz II | ||||||
|
Hans-Ulrich Klose (1937–) |
12. november 1974–24. juni 1981 | SPD | Klose I | [5][4] | |
| Klose II | ||||||
.jpg)
|
Klaus von Dohnanyi (1928–) |
24. juni 1981–8. juni 1988 | SPD | von Dohnanyi I | [5][4] | |
| von Dohnanyi II | ||||||
| von Dohnanyi III | ||||||
| von Dohnanyi IV | ||||||
|
Henning Voscherau (1941–2016) |
8. juni 1988–12. november 1997 | SPD | Voscherau I | [5][4] | |
| Voscherau II | ||||||
| Voscherau III | ||||||
.jpg)
|
Ortwin Runde (1944–) |
12. november 1997–31. oktober 2001 | SPD | Runde | [5][4] | |
|
Ole von Beust (1955–) |
31. oktober 2001–25. august 2010 | CDU | von Beust I | [5][4] | |
| von Beust II | ||||||
| von Beust III | ||||||
|
Christoph Ahlhaus (1969–) |
25. august 2010–7. mars 2011 | CDU | Ahlhaus | [5][4] | |
|
Olaf Scholz [a] (1958–) |
7. mars 2011–13. mars 2018 | SPD | Scholz I | [5][4] | |
| Scholz II | ||||||
| Scholz III | ||||||
.jpeg)
|
Katharina Fegebank (1977–) Fungerende førsteborgermester (Andreborgermester) |
14. mars 2018–28. mars 2018 | B’90/Grüne | [5][4] | ||
|
Peter Tschentscher (1966–) |
28. mars 2018– | SPD | Tschentscher I | [5][4] | |
| Tschentscher II | ||||||
Fotnoter
- ^ Olaf Scholz gikk av for å tiltre som Tysklands finansminister.
Referanser
- ^ «Politik und Verwaltung». Hamburg - hamburg.de. Besøkt 11. oktober 2015.
- ^ «Wie regieren der Erste Bürgermeister und die Senatoren?». Hamburg - hamburg.de. Arkivert fra originalen 2. oktober 2015. Besøkt 11. oktober 2015.
- ^ a b c d e f g h «German states before 1945». Rulers.org. Besøkt 5. september 2020.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x «Hamburg». World Statesmen.org. Besøkt 5. september 2020.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p «German states after 1945». Rulers.org. Besøkt 5. september 2020.