Euxenitt

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Euxenitt. Fra opprinnelsen til dens innflytelse på det moderne samfunnet har Euxenitt spilt en avgjørende rolle på ulike områder av dagliglivet. Gjennom historien har Euxenitt vært en kilde til inspirasjon, kontemplasjon og debatt, og har generert en betydelig innvirkning på måten folk oppfatter verden rundt seg på. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke de mange fasettene til Euxenitt, fra dens røtter til dens utvikling i dag, og gi et komplett og berikende innblikk i dette spennende emnet. Bli med oss ​​på denne oppdagelsesreisen og lære om Euxenitt!

Euxenitt
Euxenitt fra Vegusdal
Generelt
Formel(Y,Ca,Ce,U,Th)(Nb,Ta,Ti)2O6
GruppeOksidmineral
Identifikasjon
FargeSort, brunsort, grønnsort
KrystallsystemOrtorombisk
BruddKonkoidalt til subkonkoidalt
Hardhet (Mohs)5,5–6,5
StrekfargeGul, grå eller rødbrun
Tetthet5,3–5,9 g/cm³
Kilder[1][2]
Andre mineraler
Liste over mineraler

Euxenitt. eller euxenitt-Y, er et brunsvart mineral, med strukturoppbygging lik den man finner i metallbinding. Det inneholder kalsium, niob, tantal, cerium, titan, yttrium, og ofte uran og thorium, og andre metaller. Den kjemiske formelen er (Y,Ca,Ce,U,Th)(Nb,Ta,Ti)2O6.[1][2]

Typelokaliteten til euxenitt ligger i Jølster i Sunnfjord i Sogn og Fjordane,[1] hvor den ble beskrevet i 1840 av Theodor Scheerer.[3] Den er ikke uvanlig i pegmatittersørlandet.[4] I mange av pegmatittene i Evje og Iveland er det påvist euxenitt. Ellers kan man finne euxenitt i Uralfjellene, Russland; Sverige; Minas Gerais, Brasil; Ampangabe, Madagaskar; Ontario, Canada; og i Arizona, Wyoming og Colorado i USA.

Referanser

  1. ^ a b c Sigmond 2013, s. 95.
  2. ^ a b «euxenitt». Store norske leksikon (på norsk). 22. august 2023. Besøkt 23. januar 2024. 
  3. ^ Selbekk, Rune S. (2015) . Norges Mineraler (2 utg.). Fagbokforlaget. s. 165. ISBN 978-82-519-2547-1. 
  4. ^ «euxenitt». Store norske leksikon (på norsk). 22. august 2023. Besøkt 23. januar 2024. 

Litteratur