I dagens verden har Europaparlamentsvalget i Danmark 2014 kommet til å innta en grunnleggende plass i ulike sfærer av dagliglivet. Enten på arbeidsplassen, akademisk, kulturell eller sosial sfære, har Europaparlamentsvalget i Danmark 2014 blitt et tema av relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Dens innvirkning og relevans har vakt interesse hos forskere, fagfolk og allmennheten, som søker å forstå betydningen og konsekvensene. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden rollen som Europaparlamentsvalget i Danmark 2014 spiller i dagens samfunn, analysere utviklingen, utfordringene og mulige løsninger. I tillegg vil vi undersøke hvordan Europaparlamentsvalget i Danmark 2014 har formet og vil fortsette å forme det nåværende landskapet, samt fordelene og utfordringene som følger med dets tilstedeværelse i ulike sammenhenger.
Europaparlamentsvalget i Danmark 2014 ble avholdt i hele Danmark søndag 25. mai 2014. Det ble valgt 13 representanter til Europaparlamentet for perioden 2014–2019. Valgdeltagelsen lå på 56,3 %.
Valget ble et gjennombrudd for Dansk Folkeparti, som for første gang ble største parti i et landsdekkende valg.[1] Resultatet sammenfalt med fremgang for EU-skeptiske partier i resten av Europa. Socialdemokraterne og Venstre gikk tilbake fra valget i 2009. Socialistisk Folkeparti og Det Konservative Folkeparti gikk mest tilbake, men presterte bedre enn i nasjonale meningsmålinger. Dansk Folkeparti ble største parti i 71 av 92 stemmekretser. Andre partier ble kun størst i og rundt København, Aarhus, Viborg, Ringkøbing og på Bornholm.[2]
Valget sammenfalt i tid med folkeavstemningen om EUs patentdomstol, der velgerne tok stilling til hvorvidt Danmark skal være med i en avtale om en felles patentdomstol for EUs medlemsland. Folkeavstemningen hadde en valgdeltagelse på 55,9 %, og 60,4 % av de fremmøtte stemte for forslaget.
Danmarks Statistik talte følgende landsdekkende resultat:[3]
Parti | Stemmer | % | Mandater | +/– | |
---|---|---|---|---|---|
Dansk Folkeparti | 605 889 | 26.61 | 4 | +2 | |
Socialdemokraterne | 435 245 | 19.12 | 3 | −1 | |
Venstre | 379 840 | 16.68 | 2 | −1 | |
Socialistisk Folkeparti | 249 305 | 10.95 | 1 | −1 | |
Det Konservative Folkeparti | 208 262 | 9.15 | 1 | 0 | |
Folkebevægelsen mod EU | 183 724 | 8.07 | 1 | 0 | |
Radikale Venstre | 148 949 | 6.54 | 1 | +1 | |
Liberal Alliance | 65 480 | 2.88 | 0 | 0 | |
Totalt | 2 276 694 | 100.00 | 13 | 0 | |
Gyldige stemmer | 2 276 694 | 97.62 | |||
Ugyldige/blanke stemmer | 55 523 | 2.38 | |||
Totalt antall stemmer | 2 332 217 | 100.00 | |||
Stemmeberettigede/valgdeltagelse | 4 141 329 | 56.32 | |||
Kilde: Statistics Denmark |
For å maksimere sin uttelling, hadde partiene anledning til å danne valgforbund på forhånd. Socialdemokraterne, Radikale Venstre og Socialistisk Folkeparti dannet ett valgforbund, mens Venstre og Det Konservative Folkeparti dannet et annet.[4]
Hver velger kan gi én personstemme. Kandidatkåringen for det enkelte parti tok utgangspunkt i avgitte personstemmer:[5]
Morten Messerschmidts personlige stemmetall var ny rekord i et dansk valg til Europaparlamentet.[6][7] Den sterke personeffekten gav Danske Folkeparti tre ytterligere representanter med et beskjedent personlig stemmetall.[8][9]