I dagens verden har Euhemeros blitt et tema med stor relevans og interesse. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, økonomien, politikken eller folks daglige liv, har Euhemeros klart å fange oppmerksomheten til ulike sektorer og publikum. Etter hvert som tiden går, har interessen for Euhemeros økt, noe som genererer endeløse debatter, forskning og motstridende meninger. I denne sammenhengen er det viktig å fullt ut forstå hva Euhemeros er, hva dets implikasjoner er og hvordan det påvirker samfunnet som helhet. Derfor vil denne artikkelen ta for seg temaet Euhemeros på en bred og detaljert måte, for å tilby en bred og fullstendig visjon om dens betydning og innvirkning i dagens verden.
Euhemeros (gresk Εὐήμερος, «lykkelig»; «framgangsrik») (virksom på slutten av 300-tallet f.Kr., død omkring 260 f.Kr.) var en gresk filosof og mytograf ved hoffet til Kassandros, konge av Makedonia. Euhemerus' fødested er usikkert og omdiskutert, Messina på Sicilia eller Messene på Peloponnes er de mest sannsynlige stedene, men også Khíos eller Tegea har vært nevnt.
Euhemeros har gitt opphavet til begrepet euhemerisme som forfekter at gudene opprinnelig var mennesker som etter døden ble gjenstand for gudsdyrkelse. Euhemerisme er altså en religionsforklaring som går ut på at gudene opprinnelig hadde vært høyættede mennesker. Etter sin død var de blitt opphøyet til guder. Gudene var altså guddommeliggjorte mennesker.
Utdypende artikkel: Evhemerisme
Han er hovedsakelig kjent for en rasjonell fortolkningsmetode, karakterisert som euhemerisme, som behandler mytologiske redegjørelser som en refleksjon av historiske hendelser, men formet av gjenfortelling og tradisjonelle skikker.
Det intellektuelle klima var forberedt for denne utviklingen, slik Jean Seznec observerte ved begynnelsen av hans Overlevelsen av de hedenske guder.[1] Rasjonaliserende filosofisk spekulasjon om det guddommelige i den menneskelige sjel og nyere historie av Aleksander den store dionysiske ekspedisjon til India på samme vis hadde forberedt vegen.
I den skeptiske filosofiske tradisjon til Theodoros fra Kyrene og dennes elever formet Euhemeros en ny metode for tolkningen av samtidens religiøse forestillinger. Selv om han verk er gått tapt, var omdømmet til Euhemeros at han mente at det meste av gresk mytologi kunne bli tolket som naturlige hendelser som senere fikk overnaturlige karaktertrekk. Ved å leve ved hoffet til generasjonen som fulgte de overmenneskelige trekkene til Aleksander den store og hans påfølgende guddommeliggjøring, med den samtidige guddommeliggjøringen av Selevkid-dynastiet og ‘faraoiseringen’ av Ptolemeerdynastiet i en fusjon av hellenistiske og innfødte egyptiske tradisjoner, førte til at Euhemeros ble trenet i rasjonell filosofering sentralt i den hellenistiske kultur; de to anleggene møttes i hans materialistiske rasjonalisering av greske myter.
«Euhemeros kan bli kreditert som forfatteren som systematiserte og forklarte en eldgammel og omfattende akseptert og populær myte, det vil si at den guddommelige linje mellom guder og mennesker er ikke alltid like klar,» slik blant andre forfatteren Spyridakis har observert.[2]