I dagens verden er Eugène Charles Catalan et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i det vitenskapelige feltet eller dens betydning i populærkulturen, har Eugène Charles Catalan blitt et tema av universell interesse. Siden fremveksten har Eugène Charles Catalan generert debatter, forskning og analyser som har gjort det mulig for oss å forstå omfanget og dimensjonene. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Eugène Charles Catalan, fra dens opprinnelse til dens innflytelse på ulike områder av dagliglivet. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi forsøke å tilby et helhetlig syn på Eugène Charles Catalan og dens innvirkning på dagens verden.
Eugène Charles Catalan | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 30. mai 1814[1][2][3][4]![]() Brugge[5] | ||
Død | 14. feb. 1894[1][2][3][4]![]() Liège[5] | ||
Beskjeftigelse | Matematiker, universitetslærer ![]() | ||
Utdannet ved | École polytechnique Université de Liège Universitetet i Paris, Sorbonne[6] | ||
Doktorgrads- veileder | Joseph Liouville (1841)[7] | ||
Nasjonalitet | Belgia Frankrike | ||
Medlem av | Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det russiske vitenskapsakademi Accademia delle Scienze di Torino (1884–)[5] | ||
Eugène Charles Catalan (1814–1894) var en belgisk matematiker.
Catalan ble født i Belgia, men studerte matematikk ved École polytechnique i Paris, hvor han møtte Joseph Liouville. I 1834 ble han utvist fra universitetet, og han flyttet da til Châlons-sur-Marne hvor han fikk en stilling. Med støtte fra Liouville dro han i 1838 tilbake til École polytechnique for å undervise i deskriptiv geometri.
Catalan arbeidet med kjedebrøker, deskriptiv geometri, tallteori og kombinatorikk. Han formulerte Catalans formodning i 1844, som først ble bevist av Preda Mihăilescu i 2002. Han introduserte også Catalan-tallene for å løse et matematisk problem.