Eugen Simion
Ved denne anledningen ønsker vi å fordype oss i den spennende verdenen til Eugen Simion, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Siden starten har Eugen Simion vært gjenstand for debatt, studier og beundring, og blitt et grunnleggende element i det moderne liv. Gjennom årene har Eugen Simion påvirket ulike områder betydelig, fra teknologi til kultur, vitenskap og samfunnet generelt. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Eugen Simion, så vel som dens innflytelse på samtidsverdenen, med sikte på å belyse dens relevans og tilby et helhetlig syn på dette spennende temaet.
| Eugen Simion | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. mai 1933[1] Chiojdeanca[2] | ||
| Død | 18. okt. 2022[2] (89 år) București | ||
| Beskjeftigelse | Litteraturkritiker, universitetslærer, essayist, redaktør, litteraturhistoriker,[3] forlegger[3] | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Faculty of Letters (Bucharest University) | ||
| Nasjonalitet | Romania[4] | ||
| Språk | Rumensk[5][6] | ||
| Medlem av | Academia Europaea (1992–) (tilknytning: AE section Literary and theatrical studies)[7] Serbias vitenskaps- og kunstakademi Det rumenske akademi | ||
| Utmerkelser | Storkors av Stjerneordenen Republikkens orden Honorary doctor of the Valahia University of Târgoviște (1999)[8] | ||
Eugen Simion (1933–2022) var en rumensk litteraturkritiker og -historiker, essayist, redaktør og medlem av Det rumenske akademi.[9] Litteraturkritikeren, og presidenten i Romanias forfatterforening, Nicolae Manolescu, har sagt at Simion er «den største rumenske litteraturkritikeren etter krigen».[10]
Biografi
Simion gikk på gymnas i Ploiești og mellom 1952 og 1957 på Universitetet i București, der han studerte litteratur.[11] I 1969 tok han doktorgraden med en avhandling om kritikeren Eugen Lovinescu.
Etter at han ble ferdig på universitetet var han arbeidsledig i fem år før han ble ansatt som forsker ved «George Călinescu»-Instituttet for litteraturteori og -historie i București (1957-1962).[12] I perioden 1962-1968 var han ansatt i redaksjonen i Gazeta literară, et litteraturtidsskrift. Mellom 1964 og 1970 var han vitenskapelig assistent og lektor i rumensk litteraturhistorie ved Universitetet i București. Mellom 1970 og 1973 var han utsendt lektor for rumensk ved Sorbonne (Paris - IV), og hadde deretter et oppholdsstipend i Vest-Tyskland (1974). I 1971 ble han førsteamanuensis, og i 1990 professor ved Universitetet i București. I 2006 ble han utnevnt til administrerende direktør ved «George Călinescu»-Instituttet for litteraturteori og -historie.
Han ble medlem av Det rumenske akademi i 1992, og var dets president mellom 1998 og 2006. Per 2017 var han leder for Det rumenske akademis Filologi og litteratur-avdeling.[13]
Simion har skrevet over 3 000 artikler.[14]
Mellom 1957 og 2006 var han gift med Adriana Manea.[15]
Verker i utvalg
Bøker
- Proza lui Eminescu, 1964
- Orientări în literatura contemporană, 1965
- Eugen Lovinescu, scepticul mântuit – (Eugen Lovinescu, the Redeemed Skeptic), 1971 (annen utgave, 1994)
- Scriitori români de azi, I, 1974 (annen utgave, 1978)
- Scriitori români de azi, II, 1977
- Timpul trăirii, timpul mărturisirii. Jurnal parizian, 1977, (annen utgave, 1979, tredje utgave, 1986), fjerde utgave, 1999, 1983 – utgave på ungarsk
- Dimineața poeților, 1980, (anne utgave, 1996, tredje utgave, 1998, fjerde utgave, 2008) [16]
- Întoarcerea autorului, 1981; annen utgave, 1993); tredje utgave, 2005
- Scriitori români de azi, III, 1983
- Sfidarea retoricii. Jurnal german, 1985, annen utgave, 1999
- Scriitori români de azi, IV, 1989
- Moartea lui Mercutio, 1993
- Limba maternă și limba poeziei - Tilfellet Christian W. Schenk, Phoenix-samlingen 1993
- Convorbiri cu Petru Dumitriu, 1994
- Mircea Eliade, un spirit al amplitudinii, 1995
- Fragmente critice, I, Scriitura publică, scriitura taciturnă, 1997
- Fragmente critice, II, Demonul teoriei a obosit, Fundația „Scrisul Românesc” & Univers Enciclopedic, 1998
- Fragmente critice, III, Fundația „Scrisul Românesc” & Univers Enciclopedic, 1999
- Clasici români, I, Grai și Suflet & Cultura Națională, 2000
- Fragmente critice, IV, Univers Enciclopedic, 2000
- Ficțiunea jurnalului intim, vol. I-III, Editura Iri & Univers Enciclopedic, 2001
- Genurile biograficului, Univers Enciclopedic, 2002; annen utgave, Fundația Națională pentru Știință și Artă, 2008
- Mircea Eliade, nodurile și semnele prozei, annen utgave, Univers Enciclopedic, 2005, tredje utgave, Junimea, 2006
- Tânărul Eugen Ionescu, Fundația Națională pentru Știință și Artă, 2006;[17] Editura Muzeului Literaturii Române, 2009
- Ion Creangă. Cruzimile unui moralist jovial, Iași, Princeps Edit, 2011[18]
- Cioran – o mitologie a nedesăvârșirilor, București, Editura Tracus Arte, 2014
Bøker oversatt til fremmedspråk
- Élmények kora, vallomások kora. Párizsi napló, 1983
- Imagination and Meaning. The Scholarly and Literary Worlds of Mircea Eliade, (medforfatter), The Seasbury Press, New York, SUA, 1984
- Die Mitte der Aufsätze zu Mircea Eliade (medforfatter), Suhrkamp Verlag, Frankfurt, Germania, 1984
- The Return of the Author, Northwestern University Press, Evanston, Illinois, SUA, 1996
- Le Retour de l'Auteur, L'Ancrier Editeur, Strassbourg, Franța, 1996
- Mircea Eliade, Spirit of Amplitude, East European Monographs, SUA, 2001
- Mircea Eliade, romancier, Paris, Oxus, 2004
- Le Jeune Eugen Ionescu, oversatt fra rumensk av Virgil Tănase, Paris, L’Harmattan, 2013
Ansvarlig redaktør for
- Mihai Eminescu, Proză literară, 1964 (sammen med Flora Șuteu)
- Mihai Eminescu, Poezii, 1991
- E. Lovinescu, Scrieri, bind I-IX, 1969-1982
- Lucian Blaga, Ce aude unicornul, 1975
- Mircea Eliade, Proză fantastică, bind I-V, 1991-1992
- Tudor Vianu, Cunoașterea de sine, 1997; nyutgivelse 2000
- G. Călinescu, Fals jurnal, 1999
Litteratur
- Ion Simuț, Incursiuni în literatura actuală, Oradea, Editura Cogito, 1994, s. 187-200
- Dicționarul esențial al scriitorilor români, București, Editura Albatros, 2000, s. 754-758
- Andrei Grigor, Eugen Simion, Brașov, Editura Aula, 2001
- Alex. Ștefănescu, Eugen Simion, i „România literară”, 2002, nr. 17, 18
- Eugen Simion ‒70. Manual de trudire a cuvântului, București, Editura Univers Enciclopedic, 2003
- Dicționarul general al literaturii române, bind VI, S-T, București, Editura Univers Enciclopedic, 2007, s. 205-211
- Iordan Datcu, Marile proiecte, în „România literară”, 2008, nr. 20
- Eugen Simion 80, red. Lucian Chișu, Gheorghe Chivu, Andrei Grigor, București, Editura Tracus Arte, 2013
Medlemskap
- Medlem og president av Det rumenske akademi
- Medlem av Romanias forfatterforening
- Æresmedlem av Moldovas Vitenskapsakademi
- Medlem av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, Danmark
- Korresponderende medlem av Académie des sciences morales et politiques, Frankrike
- Medlem av Det greske akademi, 2010[14]
Æresbevisninger
- Forfatterforbundets premie, fem ganger
- Det rumenske akademis premie, 1977
- Storkorset av Stjerneordenen
- Æreslegionen, Frankrike, 2002
- Æresborger av Blaj, 2008[19]
- Æresborger av Fălticeni, 2017[20]
- «Petru Creția»-nasjonalpremien for litteraturkritikk og -historie, 2010[21]
- Æresdoktorater fra universitetene i Iași, Galați, Târgoviște, Arad og Bacău[21]
Referanser
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12034702n, besøkt 30. desember 2019
- ^ a b «A murit academicianul Eugen Simion»
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990007968, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12034702n, besøkt 27. mars 2017
- ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 12034702n, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 87634531, Wikidata Q16744133
- ^ www.ae-info.org
- ^ www.valahia.ro
- ^ Academia Română - Membri titulari, accesat 10 iulie 2017
- ^ «Eugen Simion sau neliniştea creatoare - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 6. juli 2013. Besøkt 1. oktober 2017.
- ^ «Eugen Simion - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 1. oktober 2017.
- ^ «INTERVIU Academicianul Eugen Simion: Ce-ar fi să-l judecăm pe Cioran numai pentru că a scris un articol despre Hitler şi altul despre Codreanu?». adevarul.ro (på rumensk). 16. februar 2013. Besøkt 1. oktober 2017.
- ^ «Sectia de Filologie si Literatura - Acad. Eugen Simion». www.acad.ro. Besøkt 1. oktober 2017.
- ^ a b «Eugen Simion, acceptat ca membru al Academiei elene». Ziare.com (på rumensk). Besøkt 1. oktober 2017.
- ^ «La multi ani Eugen Simion!». www.revistavip.net (på rumensk). Arkivert fra originalen 1. oktober 2017. Besøkt 1. oktober 2017.
- ^ CRONICA / Un discurs indragostit, 23 aprilie 2009, Daniel Cristea-Enache, Ziarul de Duminică, accesat la 27 martie 2013
- ^ Punctul pe i, 25 mai 2007, Daniel Cristea-Enache, Ziarul de Duminică, accesat la 31 martie 2013
- ^ Vechiul Creangă, 23 septembrie 2011, Daniel Cristea-Enache, Ziarul de Duminică, accesat la 26 martie 2013
- ^ «Cetateni de onoare». primariablaj.ro (på rumensk). Arkivert fra originalen 24. mars 2018. Besøkt 24. mars 2018.
- ^ «Academicianul Eugen Simion, cetățean de onoare al municipiului Fălticeni: “Vrem să facem aici un oraș într-adevăr cultural” - Ziarul de pe Net - Pentru suceveni». Ziarul de pe Net - Pentru suceveni (på rumensk). 28. april 2017. Besøkt 1. oktober 2017.
- ^ a b «De ziua ta! Eugen Simion, academician». Besøkt 1. oktober 2017.