I denne artikkelen vil vi utforske Ett-Kina-politikk for å fordype oss i dens betydning, innvirkning og relevans i den nåværende konteksten. Ett-Kina-politikk er et tema som har vakt stor interesse gjennom historien, og har skapt debatter, forskning og refleksjoner på ulike områder. Gjennom disse sidene vil vi analysere de ulike perspektivene på Ett-Kina-politikk, samt implikasjonene det har på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens mulige fremtidige utvikling, søker denne artikkelen å tilby en omfattende visjon av Ett-Kina-politikk, med sikte på å berike kunnskap og oppmuntre til kritisk refleksjon rundt dette emnet.
Ett-Kina politikk er prinsippet om at det er kun ett Kina og at Fastlands-Kina, Hongkong, Macao og Taiwan sammen tilhører dette Kina. Aksepteringen eller avvisningen av dette prinsippet er en viktig faktor i Folkerepublikken Kinas utenrikspolitikk, som regjerer over Kinas fastlandsområder, Hongkong og Macao og Republikken Kina, som regjerer over Taiwan.
Folkerepublikken fremmer et sterkt krav om Ett-Kina politikken. Den krever at alle land som søker diplomatiske relasjoner med seg må anerkjenne Folkerepublikken Kina som det eneste legitime Kina, og derfor må avstå fra å opprettholde relasjoner med Republikken Kina på Taiwan. Anerkjennelsen av at det er bare ett Kina er også en betingelse som Folkerepublikken har satt for forhandlinger med regjeringen i Republikken Kina.
Republikken Kina sitt syn på politikken er betydelig mer delt. Juridisk fortsetter Republikken Kina å opprettholde sin versjon av «ett Kina»-prinsippet ved offisielt å kreve suverenitet over Kinas fastland, men disse kravene er ikke lenger aktivt gjennomført. Den Pan-blå koalisjonen, som består av Kuomintang (KMT) og andre partier har sin egen versjon av Ett-Kina politikken: De likestiller ikke Kina med Folkerepublikken, Republikken Kinas president Ma Ying-jeou (KMT) uttrykte i 2006 at "Ett Kina er Republikken Kina". Partier fra den Pan-grønne koalisjonen støtter ikke Ett-Kina politikken, siden de ønsker et Taiwan, uavhengig av Kina, som anses som en selvstendig stat, med egne ambassader og representanter i FN.