Det har alltid vært stor interesse for Etegildet, enten for dets innvirkning på samfunnet, dets relevans i historien eller dets innflytelse på kulturen. Etegildet har vært gjenstand for studier, debatter og analyser innen ulike disipliner, noe som viser dens betydning i den aktuelle konteksten. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Etegildet, fra opprinnelsen til dens utvikling i dag. Vi vil analysere dens innvirkning på ulike områder og dens relevans i hverdagen, med sikte på å bedre forstå dens betydning og rolle i samfunnet.
Etegildet | |||
---|---|---|---|
orig. La Grande Bouffe | |||
Generell informasjon | |||
Utgivelsesår | 1973 | ||
Prod.land | Frankrike, Italia | ||
Lengde | 135 min. | ||
Språk | Fransk Italiensk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Marco Ferreri | ||
Produsent | Vincent Malle Jean-Pierre Rassam | ||
Manusforfatter | Marco Ferreri Rafael Azcona Francis Blanche (dialog) | ||
Musikk | Philippe Sarde | ||
Sjeffotograf | Mario Vulpiani | ||
Klipp | Claudine Merlin Gina Pignier | ||
Premiere |
| ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Etegildet (originaltittel: La Grande Bouffe) er en fransk-italiensk svart dramakomedie fra 1973 regissert av Marco Ferreri.[1]
Fire fremgangsrike middelaldrende herrer stenger seg inne i en villa i Paris hvor de vil begå selvmord ved å ete seg ihjel. De diskuterer kunst, filosofi og livet, får besøk av prostituerte, promper og kaster opp, mens de hele tiden spiser enorme mengder mat.