Estácio de Sá

I dagens verden er Estácio de Sá et tema med stor relevans og interesse for et stort antall mennesker. Enten det er dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på hverdagen, har Estácio de Sá fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans. Når vi fordyper oss i dette emnet, møter vi et vell av informasjon, meninger og perspektiver som tvinger oss til å reflektere og stille spørsmål ved våre egne forforståelser. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Estácio de Sá, undersøke dens innvirkning på forskjellige områder og dens utvikling over tid. Fra fremveksten til den nåværende tilstanden, vil vi stoppe for å analysere de mest relevante og kontroversielle aspektene ved Estácio de Sá, med sikte på å gi en fullstendig og berikende visjon om dette emnet.

Estácio de Sá
Fødtca. 1520Rediger på Wikidata
Santarém
Død1567Rediger på Wikidata
Rio de Janeiro
BeskjeftigelseSoldat Rediger på Wikidata
Embete
  • Governor of Rio de Janeiro (1565–1567) Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongedømmet Portugal

Estácio de Sá (1520–67) var en portugisisk sjøkaptein som grunnla Rio de Janeiro.[1]

Han var fra Santarém midt i Portugal, og ble i 1563 beordret å seile to gallioner over det store Atlanterhavet til Salvador, som var hovedstad i Brasil på den tiden. Hans onkel Mem de Sá (1500–72) var i 1556 blitt kåret til generalguvernør og rådet med hård hånd.[2]

Etter å ha seilt fra São Vicente (São Paulo) i 1565, grunnla han den 1. mars 1565 São Sebastião do Rio de Janeiro som en militær base for å kjempe mot franskmenna. Den lå like ved Pão de Açúcar (Sukkertoppen). Han ledet slaget ved Rio den 20. januar 1567, der de slo franskmenna som hadde forskanset seg i Uruçú-mirim.

Men han døde en måned efterpå, fordi han fikk en pil i øyet. Han ga sitt navn til nabolaget Estácio i sentrum av Rio og Universidade Estácio de Sá (grunnlagt 1970), ett av de største universitet landet har.

Referanser

  1. ^ Leslie Bethell, Colonial Brazil, Cambridge University Press, 1984.
  2. ^ Øyvind Johnsen (1992). Rød krig. Cappelen.