Erving Goffman
I denne artikkelen ønsker vi å ta opp problemet med Erving Goffman, som har blitt aktuelt i nyere tid. Erving Goffman er et tema som har vakt interesse hos akademikere, forskere, fagfolk og allmennheten. De siste årene har det vært en økning i antall publikasjoner, forskning og debatter rundt Erving Goffman, noe som har oppmuntret til videre studier og forståelse. Derfor er det viktig å analysere og reflektere over Erving Goffman, for å tilegne seg større kunnskap og forståelse om dens innvirkning på ulike områder. Derfor foreslår vi i denne artikkelen å gi et bredt og detaljert blikk på Erving Goffman, som tar for seg dens forskjellige dimensjoner, implikasjoner og mulige fremtidsperspektiver.
| Erving Goffman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. juni 1922[1][2][3][4] Mannville | ||
| Død | 19. nov. 1982[5] (60 år) Philadelphia[6] | ||
| Beskjeftigelse | Sosiolog, sakprosaforfatter, antropolog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University of Toronto (–1945) (akademisk grad: bachelorgrad)[6] University of Chicago (–1953) (akademisk grad: ph.d., studieretning: sosiologi)[6] University of Manitoba St. John's High School | ||
| Ektefelle | Gillian Sankoff (1981–1982) | ||
| Barn | Alice Goffman | ||
| Nasjonalitet | Canada USA | ||
| Gravlagt | Mount Lebanon Cemetery[7] | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | Guggenheim-stipendiet[8] | ||
Erving Goffman (1922–1982) var en kanadisk samfunnsforsker og forfatter.
Goffman tok sin utdannelse ved University of Chicago, hvor han studerte samtidig som nordmannen Fredrik Barth. Barth oppgir at prosessanalysen er påvirket av Goffmans teorier om hverdagslivets dramaturgi.[trenger referanse] Goffman tok en ph.d. i sosiologi i 1953.
Goffman var den 73. president i American Sociological Association. Goffmans største bidrag til sosialteori var hans studier av symbolsk interaksjonisme i form av det dramaturgiske perspektivet som han påbegynte i hans bok fra 1959, The Presentation of Self in Everyday Life og som ble videreutviklet resten av hans liv.[trenger referanse] Han arbeidet også mye med tematikk rundt totale institusjoner.
Goffman regnes som en sentral teoretiker både innenfor sosiologien og sosialantropologien.[trenger referanse]
Media i Norge har skrevet om hans bruk av begrepene front stage og back stage i hans bok Vårt rollespill til daglig - begrep som er lånt terminologi fra teaterverden.
Bibliografi (utvalg)
- 1959: The Presentation of Self in Everyday Life (norsk utgave: «Vårt rollespill til daglig», 1974)
- 1961: Asylums: Essays on the Social Situation of Mental Patients and Other Inmates (dansk utgave «Anstalt og menneske. Den totale institution socialt set», 1967)
- 1963: Stigma: notes on the management of spoiled identity / «Stigma- om håndtering av en forspilt identitet»
Referanser
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Erving-Goffman, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 22492
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 19196
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 11905281f, besøkt 10. oktober 2015
- ^ a b c www.asanet.org
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 9711947, besøkt 20. oktober 2024
- ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID erving-goffman
Eksterne lenker
- (en) Erving Goffman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons