I denne artikkelen skal vi utforske temaet Ernst Günther I av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg i dybden, analysere dets mange fasetter og dets relevans i dag. Fra dets opprinnelse til dets innvirkning på samfunnet, gjennom dets forskjellige perspektiver og tilnærminger, vil denne artikkelen ta for seg alt relatert til Ernst Günther I av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg. Gjennom en detaljert og streng analyse vil vi fordype oss i dette fascinerende emnet for å forstå omfanget og betydningen på forskjellige områder, fra vitenskap til kultur, og dermed tilby en omfattende og berikende visjon. Uten tvil er Ernst Günther I av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg et tema med stor relevans som fortjener å bli utforsket i dybden, og det er nettopp det vi foreslår å gjøre i de følgende linjene.
Ernst Günther, hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg (1609–1689), var en sønderjysk hertug av den oldenborgske slekt, barnebarn av Hans den yngre av Sønderborg. Han grunnla hertugslekten Augustenborg.
Ernst Günther ble født 14. oktober 1609 på herregården Haus Beck ved Minden i Westfalen.[7] Han var tredje sønn av den avdelte hertug Alexander av Slesvig-Holsten-Sønderborg og Dorothea av Schwarzburg-Sondershausen.[7] Faren hans var den eldste sønnen til hertug Hans den yngre av Slesvig-Holsten-Sønderborg, som selv var en yngre sønn av kong Christian III av Danmark og Norge. Ernst Günther var dermed medlem av en sidelinje til det dansk-norske kongehuset, Huset Oldenburg.
Ernst Günther tok, i motsetning til flere av sine brødre, tjeneste under de danske konger, og var en trofast gjest ved hoffet. 15. juni 1651 giftet han seg på Københavns slott med sin kusine Augusta av Glyksborg. I 1660 grunnla han Augustenborg slott, oppkalt etter hertuginnen.
Hertug Ernst Günther døde 79 år gammel 18. januar 1689 på Augustenborg slott.[8] Han ble gravlagt i slottskapellet i Sønderborg slott.[9]
Ernst Günthers enke overlevde ham til 1701, og hadde ifølge hertugens testamente rett til å disponere over godsene. Da parets eldste sønn Frederik var omkommet ved Steenkerke i 1692, og den nest eldste sønn Ernst August hadde konvertert til katolisismen, innsatte Augusta den yngste sønnen Frederik Vilhelm som enearving. Ernst August vendte senere tilbake til den lutherske tro, men testamentet ble, til fordel for Frederik Vilhelm, opprettholdt.[10]