Erkinoald
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Erkinoald, som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster. Fra dets innvirkning på det moderne samfunnet til dets historiske røtter, har Erkinoald vært gjenstand for intens debatt og analyse. Gjennom disse sidene vil vi undersøke de ulike aspektene ved Erkinoald, fra dens innflytelse på populærkulturen til dens relevans i akademia. Gjennom denne omvisningen håper vi å tilby et fullstendig og nyansert syn på Erkinoald, og gi våre lesere en dypere forståelse av dette fascinerende emnet.
| Erkinoald | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 580[1] | ||
| Død | 658[2] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Leudefindis (?)[3] | ||
| Far | Aega[4] | ||
| Mor | Gerberga de Burgondie[4] | ||
| Søsken | Adalbard | ||
| Barn | Leudesius[4][2] Emma of Austrasia Liuteric[4] | ||
Erkinoald (fransk: Erchenout, død 658) etterfulgte Aega som rikshovmester i Neustria i 641 og etterfulgte Flakoad i Burgund i 642 og beholdt embetet til han døde i 658. Ifølge Fredegars krønike var han en slektning (consanguineus) av Dagobert Is mor.
Erkinoald introduserte Balthild, angelsaksisk slave fra York (ble senere helligkåret), for Klotar II, kongen av Neustria. Kongens ekteskap med den fromme Balthild styrket Erkinoalds posisjon ved hoffet.
Selv giftet han seg med Leutsinde. Gjennom henne fikk han en sønn, Leudesius, som ble rikshovmester i 675. De fikk også en datter som giftet seg med kongen av Kent og en sønn kalt Erkinoald.
Han døde i 658 og ble etterfulgt av Ebroin, valgt av de frankiske adelsmennene.
Referanser
- ^ en.rodovid.org
- ^ a b Charles Cawley, "Medieval Lands", 2006-2020, fmg.ac, besøkt 23. februar 2016
- ^ The Peerage person ID p67157.htm#i671563, besøkt 7. august 2020
- ^ a b c d The Peerage
Litteratur
- Beda (1990): Ecclesiastical History of the English People. London: Penguin Classics