I artikkelen presentert nedenfor vil relevansen av Eplene i messehagen i den aktuelle konteksten bli analysert. Eplene i messehagen har vært gjenstand for studier og interesse innen ulike felt, enten det er innen historie, vitenskap, teknologi eller kunst. Over tid har Eplene i messehagen spilt en avgjørende rolle i utviklingen av samfunnet, og har i betydelig grad påvirket måten folk samhandler, tenker og handler på. Gjennom en detaljert analyse tar vi sikte på å adressere viktigheten av Eplene i messehagen på ulike områder, dens innvirkning på dagliglivet og dens relevans i samtidsverdenen.
Eplene i messehagen er et musikkteaterstykke om gruvesamfunnet Malm. Manus og musikk er skrevet av Rasmus Rohde, og stykket ble urfremført i 2008.
Stykket tar for seg klasseskillet i Malm og i Norge på 1960-tallet. Eplene i messehagen er en klassisk Romeo og Julie-historie, som handler om motsetningene mellom gruvearbeidere og ledelse, om knuste drømmer og kjærlighet og litt humor. Handlingen i musikkteateret er lagt både til begynnelsen av 1960-tallet og til nåtid. Tittelen henspiller på epletrærne i hagen i «Messa», som var representasjonsboligen til direktøren i gruveselskapet Fosdalens Bergverk. Der brukte ungdom i bygda å gå på epleslang.
Stykket settes opp som uteteater foran det gamle gruvetårnet i Malm. Urpremieren var i september 2008, siden har det blitt spilt annethvert år. Stykket ble initiert av skuespiller Evy Kasseth Røsten fra Malm.[1] I 2008, 2010 og 2012 var Arnulf Haga stykkets regissør, Paul Ottar Haga hadde regi i 2014, 2016 og 2018, mens Joakim Nätterqvist hadde regi i 2021 og 2022.
I hovedrollene under urpremieren i 2008 spilte Evy Kasseth Røsten, Tore B. Granås, Maija Skille, Beate Eriksen, Mads Odin Svendsen og Edvard Hægstad. Skuespillere som har hatt roller de andre årene er Britt Langlie, Ståle Bjørnhaug, Mona Jacobsen, Sidsel Ryen, Ingebjørg Kosmo, Mari Haugen Smistad, Joakim Nätterqvist, Eir Inderhaug, Siri Schnell Juvik, Øyvind Brandtzæg og Paul Ottar Haga.
I 2014 ble det bygget et helt nytt amfi med en ny scene i det gamle gruveområdet i Malm, på en annen side av gruvetårnet enn der forestillingene i 2008, 2010 og 2012 ble spilt. Amfiet har plass til opp mot 1000 publikummere og målet er at det også kan brukes til andre kulturarrangementer, som for eksempel konserter.
Bygda fikk et kraftig oppsving på grunn av oppsetningen. Mange innbyggere var involvert, noe som førte til at forskere ved NTNU ville se nærmere på hva en slik oppsetning kan ha å si for et bygdesamfunn.[2]