I dagens verden har Eocen blitt en svært relevant sak som påvirker ulike aspekter av dagliglivet. Siden det dukket opp har Eocen skapt debatter, kontroverser og har markert et før og etter i måten folk oppfatter og møter bestemte situasjoner på. Dens innflytelse har utvidet seg til ulike områder, fra politikk til populærkultur, og dens tilstedeværelse i dagens samfunn er ubestridelig. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj virkningen og viktigheten av Eocen, analysere dens relevans i ulike sammenhenger og tilby et omfattende syn på dens rolle i dagens verden.
Eocen (56-33,9 millioner år siden) følger paleocen (65-56 millioner år siden) og er den nest eldste epoken i tertiærperioden. Sammen med paleocen og oligocen (33,9-23 millioner år siden) utgjør eocen paleogen (65-23 millioner år siden), en periode som sammen med det påfølgende neogen utgjør jordens nytid.
Klima i eocen var uvanlig varmt. Perioden ble innledet med en av de raskeste og voldsomste oppvarmingsperiodene i Jordas historie, og en ganske brå avkjøling ved periodens slutt. Denne brå avkjølingen forårsaket en mindre masseutryddelse. På sitt varmeste var det tropisk og subtropisk klima så langt nord som til Grønland og Svalbard. Etter eocen har Jorda aldri igjen vært så varm.[1]
Dyrelivet i Europa fra denne perioden er relativt godt kjent, takket være funnene fra Messelgruven i Tyskland, der den primitive primaten «Ida» (Darwinius massilae) er et kjent eksempel. En liten, knapt meter høy forløper til dagens hest – Eohippus – utviklet seg i denne perioden. Et annet kjent sett med fossiler fra denne perioden kommer fra baltisk rav, som finnes rundt Østersjøen. Dette har gitt en svært artsrik fauna av insekter og andre leddyr som vitner om et varmt klima på denne tiden. I motsetning til de samtidige pattedyrene er disse insektene ofte svært like moderne former.
I eocen var det vulkansk virksomhet på Vøring- og Møreplatåene i Norskehavet. En gruppe norske forskere hevdet i 2004 at den brå temperaturstigningen for omtrent 55 millioner år siden skyldtes utslipp av metan i forbindelse med disse vulkanene.[2]
Eocen deles opp i fire geologiske aldrer:
Priabonium | (37,2 ± 0,1 – 33,9 ± 0,1 millioner år siden) |
Bartonium | (40,4 ± 0,2 – 37,2 ± 0,1 millioner år siden) |
Lutetium | (48,6 ± 0,2 – 40,4 ± 0,2 millioner år siden) |
Ypresium | (55,8 ± 0,2 – 48,6 ± 0,2 millioner år siden) |