I denne artikkelen skal vi gå dypere inn i Enhetsregisteret og utforske dens mange fasetter. Enhetsregisteret er et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og amatører, og dets relevans spenner over forskjellige felt. Opp gjennom historien har Enhetsregisteret spilt en avgjørende rolle i samfunn, kultur og vitenskap, og markerer et før og etter i måten vi forstår verden rundt oss på. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil vi undersøke de ulike aspektene ved Enhetsregisteret, fra opprinnelsen til dens innvirkning på nåtiden. Vi vil oppdage hvordan Enhetsregisteret har utviklet seg gjennom årene og hva dens relevans er i dag. Denne artikkelen inviterer deg til å fordype deg i den fascinerende verdenen til Enhetsregisteret og oppdage hvorfor det fortsetter å være et tema for interesse og debatt i dag.
Enhetsregisteret samordner opplysninger om næringslivet og offentlige etater i Norge som finnes i ulike offentlige registre, og som er gjengangere på spørreskjemaer. I stedet for at hver offentlige etat sender ut hvert sitt skjema til bedriftene, sørger Enhetsregisteret for at opplysningene samles på ett sted. Enhetsregisteret inneholder grunndata om enheter som har registreringsplikt i en rekke registre (se nedenfor).
Enhetsregisteret ble opprettet i 1995 og er en del av Brønnøysundregistrene.
Formålet med opprettelsen av Enhetsregisteret var å sørge for «effektiv utnyttelse og samordning av offentlige opplysninger om juridiske personer, enkeltpersonforetak og andre registreringsenheter»[1] Ifølge loven fra 1994 som hjemler Enhetsregisteret (enhetsregisterloven), er reduksjon i mengde opplysninger som næringsdrivende må sende inn til det offentlige, hovedintensjonen med å samle informasjon om bedrifter i et enkelt register: «Enhetsregisteret skal entydig identifisere registreringsenhetene ved tildeling og registrering av organisasjonsnummer. Alle tilknyttede registre skal bidra til å redusere oppgaveplikten for næringslivet ved å benytte organisasjonsnummer og opplysninger fra Enhetsregisteret. Offentlige organer og registre som ikke er tilknyttede registre, plikter, der det er praktisk mulig, å benytte opplysninger fra Enhetsregisteret».[1]
En organisasjons foretaksnavn, adresse, formål, organisasjonsform, daglig leder / administrerende direktør og styremedlemmer er blant opplysningene som finnes (i Enhetsregisteret) om de forskjellige enhetene som har registreringsplikt i
Grunndata er ikke noe entydig begrep, men Brønnøysundregistrene omtaler det som «opplysninger om juridiske personer som registreres i Enhetsregisteret. Eksempler på grunndata kan være foretaksnavn, adresse, formål, organisasjonsform, daglig leder / adm.direktør og styre.»
Eksempler på informasjon som er tilgjengelig ved telefoniske henvendelser eller som utskrift som sendes i posten, er navn på alle medlemmer i styret til en organisasjon (som har et organisasjonsnummer).
Registerutskrift fra Enhetsregisteret (og Foretaksregisteret) leveres kun som postsendt utskrift eller telefaks.[3]
Oversikt over hvilke klienter en revisor eller regnskapsfører er registrert med i Enhetsregisteret (og Foretaksregisteret), leveres som tilsendt dokument, diskett eller CD-ROM plate.[3] (Dette er den eneste tjenesten som kun er tilgjengelig ved bestilling pr. brev.[3])
Andre tjenester kan bestilles pr. e-post.[4]