Energiloven

I denne artikkelen skal vi utforske Energiloven videre, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Etter hvert som samfunnet utvikler seg og utvikler seg, har Energiloven blitt et samlingspunkt som krever oppmerksomhet og refleksjon. Gjennom en omfattende og detaljert analyse vil vi undersøke de forskjellige fasettene og dimensjonene til Energiloven, og avdekke dens betydning, virkning og relevans i dagens verden. Fra historien til fremtiden vil denne artikkelen fordype seg i Energiloven for å tilby et komplett og berikende perspektiv på dette emnet som ikke etterlater noen likegyldige.

Må ikke forveksles med energiprinsippet.
Energiloven
TypeLov
VirkeområdeNorge
Vedtatt29. juni 1990
I kraft1. januar 1991
Nettsidelovdata.no

Energiloven (fullt navn lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m.) er en norsk lov som har til formål å sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder ta hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.[1]

Loven ble vedtatt av Stortinget 29. juni 1990 og trådte i kraft 1. januar 1991, med unntak av visse bestemmelser som fikk umiddelbar virkning.[2] Den innførte et marked for kjøp og salg av elektrisk energi, og dermed også en mer markedsstyrt energiutbygging, mindre avhengig av politiske vedtak.[3]

Daværende olje- og energiminister, Eivind Reiten fra Senterpartiet, blir av mange sett som den drivende kraft bak gjennomføringen av loven.[4]

Se også

Referanser

  1. ^ Lovens formålsparagraf
  2. ^ § 11-1
  3. ^ snl.no
  4. ^ Nadina Bouhlou og Ingrid Røise Kielland (23. september 2022). «Energiveteranene: Få kan mer om norsk vannkraft, energiloven – og hvor det gikk galt». Dagens Næringsliv. Besøkt 23. september 2022. «Forut for regjeringsskiftet hadde det nemlig i lang tid vært jobbet med et forslag til ny energilov. Om ikke politikerne i Arbeiderpartiet ville ta markedstankegangen helt ut, så ønsket også de å effektivisere det gamle systemet. Dette forslaget kom aldri så langt som til Stortinget. Men med den nye energimesteren Eivind Reiten ved kongens bord, ble det fart på sakene – og på markedstenkningen.» 

Eksterne lenker

Autoritetsdata