En sporvogn til Begjær (1951)

I dagens verden har En sporvogn til Begjær (1951) blitt et tilbakevendende og svært viktig diskusjonstema på ulike områder. Dens relevans har overskredet grenser og har fanget oppmerksomheten til både eksperter, akademikere og vanlige mennesker. Påvirkningen av En sporvogn til Begjær (1951) er merkbar i samfunnet, økonomien, politikken og kulturen, og genererer en betydelig innvirkning på måten mennesker samhandler og fungerer i miljøet. Denne artikkelen søker å analysere fenomenet En sporvogn til Begjær (1951) i dybden, utforske dets mange dimensjoner og tilby et omfattende perspektiv som lar oss forstå omfanget og dets implikasjoner for nåtiden og fremtiden.

En sporvogn til Begjær
orig. A Streetcar Named Desire
Promobilde av hovedrolleinnehaverne.
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår
  • 18. september 1951 (1951-09-18) (USA)
Prod.landUSA
Lengde122 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiElia Kazan
ProdusentCharles K. Feldman
ManusforfatterTennessee Williams
Basert påEn sporvogn til Begjær 
av Tennessee Williams
MusikkAlex North
SjeffotografHarry Stradling
KlippDavid Weisbart
Foran kamera
Medvirkende
Annen informasjon
Budsjett1,8 millioner dollar[1]
Totalomsetning8 millioner dollar
(Nord-Amerika)[1]
Prod.selskapWarner Bros.
Eksterne lenker

En sporvogn til Begjær (originaltittel: A Streetcar Named Desire) er en amerikansk dramafilm fra 1951, regissert av Elia Kazan og med Marlon Brando og Vivien Leigh i hovedrollene. Filmen bygger på Tennessee Williams' Pulitzerpris-vinnende skuespill En sporvogn til begjær (skuespill) fra 1947.

Filmen ble innlemmet i National Film Registry i 1999, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress, filmer som regnes som «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfulle».[2] I 1998 ble den kåret til filmhistoriens 45. beste spillefilm fra USA på listen «AFI's 100 Years...100 Movies». Da listen ble oppdatert i 2007 lå den på 47. plass.[3] To av replikkene fra filmen ble i 2005 rangert blant de 100 beste replikkene i amerikansk filmhistorie i kåringen AFI's 100 Years…100 Movie Quotes: Stanleys «Stella! Hey, Stella!» og Blanches «I have always depended on the kindness of strangers.» («Jeg har alltid vært avhengig av fremmede menneskers godhet.»)

Handling

Blanche DuBois, en middelaldrende engelsklærer på videregående skole, ankommer New Orleans. Hun tar en sporvogn hjem til søsteren Stella og hennes ektemann Stanley Kowalski, som bor i en nedslitt leilighet i den franske bydelen. Stella blir glad for å få søsteren på besøk, men Stanley behandler henne nedlatende og kritisk.

Etter hvert avslører Blanche at søstrenes barndomshjem, Belle Reve, er tatt av kreditorene. Blanche ble tidlig enke; ektemannen begikk selvmord. Nå er hun fattig og hadde ingen steder å reise bortsett fra til søsteren sin.

Stanley mistenker at Blanche har gjemt unna arv, men hun viser han dokumentasjon på at farsarven forsvant i konkursen hun fortalte om. Stanley tror ikke på henne, og på jakt etter flere beviser feier han Blanches papirer ned på gulvet. Gråtende samler hun dem opp, og sier at det er dikt hun har fått av sin nå avdøde ektemann. Stanley sier at han bare var ute etter å ta vare på sin egen familie; så forteller han Blanche at Stella er gravid.

Stanleys venn Mitch kommer på besøk, og med sin høflighet og vennlige fremtoning fremstår han i skarp kontrast til Stanley og de andre vennene hans. Det oppstår en forelskelse mellom Mitch og Blanche.

I et pokerlag hjemme hos Stella og Stanley blir Stanley stadig mer beruset og stadig sintere. Til slutt slår han til Stella, og pokerlaget brytes opp. Blanche og Stella flykter til naboen Eunice i etasjen over. Etter at han har roet seg ned, angrer Stanley på at han ble så sint, og han blir stående nede i gårdsrommet og brøle Stelleas navn opp mot Eunices leilighet. Stella går ned til ham, og de ender opp til sengs sammen. Neste morgen forsøker Blanche å overtale Stella til å forlate ham, og kaller ham et dyr og et undermenneske.

Uker blir til måneder, og spenningen stiger mellom Blanche og Stanley. Samtidig håper Blance på at Mitch skal fri til henne; imidlertid blir hun selv stadig mer alkoholisert og mentalt ustabil. Så oppdager Stanley at hun har fått sparken fra lærerstillingen etter å ha ligget med en mindreårig elev. Dette forteller han til Mitch. Stella blir sint på Stanley for å ha ødelagt for Blanche på denne måten, men midt i krangelen med Stanley får hun veer.

Litt senere kommer Mitch; han er dypt skuffet og har mistet tilliten til Blanche, og selv om hun trygler ham om å tilgi henne, bryter han med henne og går. Om kvelden kommer Stanley hjem fra sykehuset der Stella er innlagt for å føde. Stanley har tenkt å få seg noen timers søvn, men hjemme i leiligheten finner han Blanche som har tatt på seg en fillete ballkjole og påstår at hun skal dra på cruise med en gammel beiler. Stanley bruker munn for at hun har løyet for dem om fortiden sin, og for at hun har stilt ham i et dårlig lys overfor Stella. De begynner å slåss, og man skjønner at det som er i ferd med å utspille seg, vil ende opp i en voldtekt.

Flere uker senere har Stanley et nytt pokerlag i leiligheten. Da dukker det opp et legeteam som skal ta med seg Blanche; hennes mentale sammenbrudd har nå kommet så langt at hun har blittkatatonisk, og det er bestemt at hun skal innlegges på mentalsykehus. Først protesterer hun når hun ser legen og sykepleiersken som har kommet for å hente henne, men når legen godsnakker med henne følger hun med ut i bilen, med replikken «I have always depended on the kindness of strangers.» Synet av Blanche som blir ført bort får Mitch til å gå til angrep på Stanley, men pokerkameratene holder ham tilbake. Samtidig går det opp for Stella at Blanche har snakket sant, og hun tar med seg babyen opp til Eunice i etasjen over, fast bestemt på at hun vil gå fra Stanley for godt.

Medvirkende

Priser og nominasjoner

Filmen vant flere priser, inkludert:

Marlon Brando ble nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle, men vant ikke.

Referanser

  1. ^ a b «A Streetcar Named Desire». The Numbers. 
  2. ^ «Complete National Film Registry Listing». Library of Congress. Besøkt 20. januar 2017. 
  3. ^ «AFI's official PDF of the 1998 and 2007 rankings» (PDF). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen (PDF) 21. juli 2011. Besøkt 16. mars 2017.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. juli 2011. Besøkt 17. april 2017. 

Eksterne lenker

Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til: