En dag i Ivan Denisovitsj’ liv
I denne artikkelen vil vi utforske temaet En dag i Ivan Denisovitsj’ liv fra forskjellige perspektiver og tilnærminger. En dag i Ivan Denisovitsj’ liv er et relevant og aktuelt emne som påvirker et bredt spekter av publikum. Gjennom disse sidene vil vi analysere de ulike fasettene til En dag i Ivan Denisovitsj’ liv, undersøke viktigheten, implikasjonene og mulige løsninger. Fra en tverrfaglig tilnærming vil vi nærme oss En dag i Ivan Denisovitsj’ liv fra forskjellige vinkler for å tilby en helhetlig og fullstendig visjon om dette emnet. Uavhengig av ditt interesseområde eller yrke, er vi sikre på at du vil finne verdifull informasjon og unike perspektiver på En dag i Ivan Denisovitsj’ liv i de følgende linjene. Velkommen til denne reisen med utforskning og oppdagelse!
| En dag i Ivan Denisovitsj' liv | |||
|---|---|---|---|
 Den amerikanske utgaven av romanen | |||
| orig. Один день Ивана Денисовича | |||
| Forfatter(e) | Aleksandr Solzjenitsyn | ||
| Språk | Russisk | ||
| Tilblivelse | 1959 | ||
| Utgitt | Desember 1962 | ||
| Forlag | Novyj mir | ||
- For filmen, se En dag i Ivan Denisovitsj' liv (film)
En dag i Ivan Denisovitsj' liv (russisk originaltittel: Оди́н день Ива́на Дени́совича) er en russisk roman som ble skrevet av Aleksandr Solzjenitsyn (1918-2008) i 1959 og publisert første gang i 1962 i det russiske litterære tidsskriftet Novyj mir.[1] Romanen skildrer én dag i livet til en vanlig fange i en spesialleir i gulagsystemet på 1950-tallet, en arbeidsleir for politiske fanger.[2]
Utgivelsen ble svært omstridt i Sovjetunionen, og den vakte stor internasjonal oppmerksomhet. Aldri var Stalins undertrykkelse blitt beskrevet offentlig, og både forfatteren, forleggeren og flere mennesker i omgangskretsen deres løp stor risiko. Solzjenitsyns forfatterskap skulle senere sende ham i eksil. Forfatteren ble forøvrig tildelt nobelprisen i litteratur i 1970.
En dag i Ivan Denisovitsj' liv ble publisert på norsk for første gang i 1963.
Handling
Ivan Denisovitsj Sjukhov er dømt til å sone straff ved en fangeleir i det sovjetiske Gulag-systemet. Han ble beskyldt for å bli spion etter å ha sittet fanget av tyskerne som krigsfange under andre verdenskrig. Selv om han egentlig var uskyldig, blir han dømt til 10 år i en arbeidsleir etter at han ble løslatt til Sovjet. Dagen begynner med at Sjukhov våkner. Fordi han sto opp alt for seint, blir han pålagt arrest, men slipper unna med å rengjøre vakthuset til vaktene. Når Sjukhov endelig kan forlate vakthuset, går han på sykestuen for å melde seg syk, men blir nektet sykemelding.
Resten av romanen handler hovedsakelig om Sjukhov og hans tropp (som består av 24 mann), deres troskap til troppslederen, og arbeidet som fangene gjør i håp om å få tak i ekstra mat eller andre forsyninger. For eksempel murer de vegger på en byggeplass der mørtelen fryser hvis den ikke blir påført raskt nok. Tjurin, formann for troppen, er streng, men også godt likt fordi han gjør sitt beste for å sørge for fangene. Sjukhov er en av de mest hardtarbeidende i hele troppen, og har flere ferdigheter som er etterspurt - så han er generelt respektert.
Rasjonene de mottar er sparsomme; Fangetroppene mottar næringsmidler på grunnlag av hvor produktivt de arbeider (eller sovjetiske myndigheter tror de gjør), men på slutten av dagen blir Sjukhovs spesielle tjenester etterspurt av Cæsar Markovitsj, en intellektuell som får arbeide på kontoret og slipper kroppsarbeid. Cæsar er imidlertid mest kjent for å motta matpakker fra familien, og Sjukhov får til slutt en liten porsjon mat av Cæsar for ulike ytelser. Sjukhov reflekterer til slutt over dagen, som delvis var gledelig, og samtidig lik alle andre dager.
Filmatisering
Gjennom et norsk-britisk samarbeid ble boken filmatisert i 1970; One Day in the Life of Ivan Denisovich ble spilt inn på Røros.
Referanser
- ^ Солженицын, А. (1962). «Один день Ивана Денисовича. Повесть». Новый Мир (11): 8–74 – via russianemigrant.ru.
- ^ Mckie, Andrew (2011). «One day in the life of Ivan Denisovich». Nurse Education Today. 31 (6): 539–540. PMID 21546138. doi:10.1016/j.nedt.2011.04.004.