I sammenheng med dagens samfunn har Emma Morano blitt et aktuelt tema som fortjener å bli utdypet og analysert. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, har Emma Morano vekket interessen til eksperter og mennesker fra forskjellige felt. Denne artikkelen søker å utforske de ulike fasettene til Emma Morano, fra dens økonomiske implikasjoner til dens innflytelse på populærkulturen. Langs disse linjene vil de ulike perspektivene bli undersøkt som vil hjelpe oss å bedre forstå rollen som Emma Morano spiller i vårt daglige liv. Likeledes vil kontroversene og debattene som kretser rundt Emma Morano tas opp, med sikte på å berike lesernes kunnskap og generere kritisk refleksjon rundt dette temaet.
Emma Morano | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Emma Martina Luigia Morano 29. nov. 1899[1][2] ![]() Civiasco[3][4][5] | ||
Død | 15. apr. 2017[6][1]![]() Verbania | ||
Ektefelle | Giovanni Martinuzzi | ||
Nasjonalitet | Italia (1946–2017) Kongedømmet Italia (1899–1946) | ||
Utmerkelser | Ridder av Republikken Italias fortjenstorden | ||
Emma Martina Luigia Morano (født 29. november 1899, død 15. april 2017) var en italiensk superhundreåring som før hennes død i en alder av 117 år og 137 dager, var verdens eldste levende person, der hennes alder hadde blitt verifisert, og den siste levende person som er bekreftet til å bli født på 1800-tallet.[7] Hun står fortsatt som den eldste italienske person noensinne. Ved sin død var hun den nest eldste europeiske person noen gang, bak den franske kvinnen Jeanne Calment, men ble senere også gått forbi av André Randon. [8]
Morano ble født den 29. november 1899 i Civiasco i provinsen Vercelli i Piemonte i kongedømmet Italia, som datter av Giovanni Morano og Matilde Bresciani, og var den eldste av åtte barn (fem døtre og tre sønner). Hun hadde en slitesterk familie: hennes mor, en tante og noen andre søsken ved fylte 90 år, og én av hennes søstre, Angela Morano (1908-2011), gikk bort i en alder av 102 år.[trenger referanse]
Som barn flyttet hun fra Sesiadalen til Ossola, grunnet farens jobb, men klimaet der var så forurenset at en fysiker rådet familien til å bo i et område med et mer moderat klima.[trenger referanse] Derfor flyttet de videre til Verbania, ved Maggiore-elven, der hun ble boende resten av sitt liv. I oktober 1926, giftet hun seg med Giovanni Martinuzzi (1901–1978), og hennes eneste sønn ble født i 1937, men døde da han var seks måneder gammel. Ekteskapet var ikke lykkelig,[trenger referanse] og i 1938 separerte Morano seg fra sin ektemann. Han døde i 1978.
Hun mottok Republikken Italias fortjenstorden.[9]