I dagens verden har Emilio Pucci blitt et tema med stor relevans og interesse for et stort antall mennesker. Enten på grunn av dets innvirkning på samfunnet, dets relevans på arbeidsplassen eller dets forbindelser med andre aktuelle problemstillinger, er Emilio Pucci et tema som ikke lar noen være likegyldige. Derfor er det viktig å analysere og forstå i dybden alle dens fasetter og dimensjoner, for å kunne adressere implikasjonene og konsekvensene. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Emilio Pucci, med sikte på å tilby en bred og fullstendig visjon av dette temaet som er så relevant i dag.
Emilio Pucci | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 20. nov. 1914[1][2][3][4]![]() Napoli | ||
Død | 29. nov. 1992[3][5][6][7]![]() Firenze | ||
Beskjeftigelse | Politiker, motedesigner ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Reed College | ||
Ektefelle | Izabella Mária Festetics (1962–) (bryllupssted: London)[8] | ||
Nasjonalitet | Italia (1946–1992) Kongedømmet Italia (1914–1946) | ||
Utmerkelser | Arbeidets fortjenstorden | ||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Emilio Pucci, Marchese di Barento (født 20. november 1914 i Napoli, død 29. november 1992 i Firenze) var en italiensk motedesigner og politiker.
Han startet med å designe skiklær for skilaget til universitetet da han var student i USA i 1930-årene. Hans klær ble snart oppdaget av motemagasinet Harper's Bazaar.
Pucci etablerte sin første forretning på Capri i 1950-årene. Øya var et eksklusivt feriested for USAs og Europas rike. De rike damene hadde behov for ferieklær. Pucci kunne tilby fargerike og fasjonable klær i praktiske, lette stoffer. Pucci ble favoritt blant jetsetterne. Det ble også stort salg av at stilikoner slik som Marilyn Monroe, Audrey Hepburn og Jacqueline Onassis hadde sans for Puccis design.
I 1980-årene var ikke den fargesterke Pucci like hot, verken i den mørke grungetiden eller under den strenge minimalismen.
I 2000 ble Pucci ervervet av luksuskonglomeratet LVMH.