I denne artikkelen skal vi utforske Ellen Aslaksdatter Skum, et tema som har fanget interessen til mange mennesker i nyere tid. Ellen Aslaksdatter Skum er en kilde til debatt og diskusjon i dagens samfunn, og har en viktig innvirkning på ulike sider av dagliglivet. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Ellen Aslaksdatter Skum, så vel som dens relevans for vår kultur, historie og fremtid. Med et kritisk og reflektert blikk vil vi prøve å belyse dette temaet som er så aktuelt i dag, og tilby ulike tilnærminger og argumenter som inviterer til refleksjon og debatt.
Ellen Aslaksdatter Skum | |||
---|---|---|---|
Født | 26. mai 1827![]() | ||
Død | 10. feb. 1895![]() | ||
Ektefelle | Mathis Jacobsen Hætta | ||
Mor | Anne Henriksdatter Sara | ||
Søsken | Henrik Aslaksen Skum |
Ellen Aslaksdatter Skum (født 26. mai 1827, død 10. februar 1895) var ei av de som ble dømt for medvirkning i «Kautokeino-opprøret» i november 1852. Hun var gift med Mathis Jacobsen Hætta.
14. februar 1854 ble hun sammen med fire andre opprørere, dømt til døden av Høyesterett for deltakelsen i opprøret. Senere ble straffen omgjort til livsvarig straffarbeid, og hun sonet på Tukthuset i Trondheim . Hun ble benådet i 1867 og slapp ut etter 13 år. Etter løslatelsen flyttet hun hjem til ektemannen i Kautokeino. Fra 1875 bodde paret på en statlig rydningsplass i Soattefielbma i Kautokeino. Hun døde som enke 10. februar 1895.
Hennes liv og fangenskap var tema for forestillingen Fra Kautokeino til Kalvskinnet som ble vist under Tråante 2017.