Denne gangen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Elisabeth Wexelsen Jahn, et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og kulturer. I uminnelige tider har Elisabeth Wexelsen Jahn vært en kilde til studier, debatt og refleksjon, som et tema som vekker lidenskaper og vekker nysgjerrigheten hos de som ønsker å vite mer om det. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Elisabeth Wexelsen Jahn, fra opprinnelsen til dens implikasjoner i dagens samfunn. Bli med oss på denne oppdagelsesreisen og lære om Elisabeth Wexelsen Jahn.
Elisabeth Wexelsen Jahn | |||
---|---|---|---|
Født | 4. sep. 1853![]() Bakklandet | ||
Død | 12. nov. 1930![]() Trondheim | ||
Beskjeftigelse | Kvinnesaksforkjemper, redaktør, skribent ![]() | ||
Søsken | Vilhelm Andreas Wexelsen | ||
Barn | Gunnar Jahn | ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening |
Wilhelmine Elisabeth Wexelsen Jahn (født Wexelsen 4. september 1853 på Bakklandet i Trondheim, død 12. november 1930 i Trondheim) var en norsk foreningskvinne, kvinnesakskvinne, venstrepolitiker, redaktør og forfatter. Hun var formann for Trondhjems Kvinnesaksforening og i mange år formann for Trondheim krets av Norske kvinners sanitetsforening.
Hun var datter av presten Frederik Nannestad Wexelsen (1818–1896)[1] og Inger Desideria Dessen, og søster av biskop Vilhelm Andreas Wexelsen (1849–1909).[2] Hun ble 10. mai 1872 gift i Hospitalskirken i Trondheim med tannlege Christian Frederik Jahn.[3] Hun er også kjent som Elisabeth Jahn. Hun var mor til sosialøkonom, jurist og statsråd Gunnar Jahn.
Elisabeth Wexelsen Jahn var fra 1896 leder for Trondheim krets av Norske kvinners sanitetsforening. Hun var også blant lederne av Trondhjems Kvinnesaksforening[4], og engasjerte seg i arbeidet for kvinners stemmerett.[5]
Fra 1909 var hun styremedlem i den kommunale hjelpestasjonen for tuberkuløse, og hun var suppleant for Venstre i kommunestyret i ni år.
Jahn var fra oppstarten i 1913 redaktør for Trekløveret, månedsorganet for Trondheim krets av Norske kvinners sanitetsforening. Hun sto for utgivelsen av bladet til 1930.
Sammen med forfatteren Johan Falkberget skrev hun boken 1826-1926 – Anders Reitan – liv og virke, som utkom i 1926.
I 1913 ble hun hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull.