I denne artikkelen vil vi utforske Elisabeth Granneman i dybden, analysere dens innvirkning, dens relevans og dens implikasjoner i dagens samfunn. Fra fremveksten til i dag har Elisabeth Granneman fanget oppmerksomheten til mange og skapt debatt og refleksjon i ulike sektorer. Gjennom denne analysen vil vi undersøke nøkkelaspektene som gjør Elisabeth Granneman til et tema av interesse, så vel som dets mulige konsekvenser i sosiale, politiske, økonomiske og kulturelle sfærer. Gjennom en omfattende og kritisk visjon vil vi søke å fullt ut forstå betydningen av Elisabeth Granneman i den nåværende konteksten, og tilby en fullstendig oversikt som lar leseren fordype seg i dens betydning og omfang.
Elisabeth Granneman | |||
---|---|---|---|
![]() Elisabeth Granneman i 1963 | |||
Født | 11. mai 1930[1]![]() Bergen[1] | ||
Død | 28. mars 1992[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Skribent, sanger, skuespiller, selvbiograf, låtskriver, barnebokforfatter ![]() | ||
Ektefelle | Jan Granneman | ||
Barn | Jan Granneman og Geir Granneman | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Leif Justers ærespris (1984) Leonardstatuetten (1986) | ||
Aktive år | 1947–1992 | ||
IMDb | IMDb | ||
Inger Elisabeth Granneman (født Inger Elisabeth Fauk 11. mai 1930 i Bergen, død 28. mars 1992) var en norsk revyskuespiller, sanger, musiker og forfatter. Hun var også populær i Sverige. I begynnelsen av sin karriere ble hun kalt «Den syngende husmor fra Lørenskog».
Som tenåring var hun elev av Robert Riefling. I 1947 debuterte hun på scenen, hos Jens Book-Jenssen på Chat Noir, men foreldrene kom og hentet henne etter noen få forestillinger.
Granneman var senere med i en rekke radioprogrammer og TV-programmer. Hun medvirket også på mange plateinnspillinger, blant annet på Philips (1959–1962), Triola (1962–1964) og Polydor (1965–1969). Hun var fra 1959 tilknyttet Chat Noir. I 1960 hadde Granneman stor suksess med sangen «Alle venter på sommer», som hadde tekst og musikk [2]skrevet av Juul Hansen. I 1962 spilte hun inn på plate revynummeret «Omatt og omatt», med tekst av Bias Bernhoft og Bjørn Sand. Hun deltok flere ganger i Melodi Grand Prix.
Hun gjorde seg også bemerket med sine imitasjoner, blant annet av kong Olav V og Cornelis Vreeswijk. Granneman ble tildelt Leonardstatuetten i 1986 og Leif Justers ærespris.
Granneman komponerte også og skrev tekster til flere sanger og skrev flere barnebøker.
I 1989 ga hun ut kokeboken God gammeldags mat sammen med sønnen Jan Granneman, som var profesjonell kokk. Elisabeth Granneman opplyste i forordet at hun selv hadde drevet spisestedene «Naustet» i Son og «Skrivargarden» på Stord.[3] Kokeboken fikk terningkast 6 i VG.
Granneman var på slutten av sitt liv programleder (sammen med Robert Aschberg) i det TV3-sendte talkshowet I kveld med Robert Aschberg. Sykdom og dårlig helse generelt gjorde at hun fra høsten 1991 bare opptrådte sporadisk i programmet.[4] Hun skulle etter planen returnere for fullt vinteren 1992, men en hjerneblødning i begynnelsen av januar forhindret det. Hun led i tillegg av diabetes, astma, nedsatt nyrefunksjon og vann i lungene.[5] Robert Aschberg lagde et hyllestprogram om henne like etter hennes død i mars 1992, der seeren ble presentert et utvalg av klipp med henne som var hentet fra serien.[6]
År | Tittel | Plassering |
---|---|---|
1960 | «Et sommereventyr» | Fjerdeplass |
1964 | «Spiral» | Vinner* |
«God gammel firkantet vals» | Andreplass | |
1969 | «BM. Fordomsfri» | Tredjeplass |
* Arne Bendiksen fremførte «Spiral» i Eurovision Song Contest, hvor den kom på en åttendeplass.