Denne artikkelen vil ta for seg problemet med Elijah Williams, som er av største betydning i dag. Dens innvirkning på ulike områder vil bli analysert, så vel som dens relevans i dagliglivet. Elijah Williams er et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og amatører, og studiet har resultert i generering av lidenskapelige diskusjoner og ulike synspunkter. Gjennom denne artikkelen vil ulike perspektiver på Elijah Williams bli utforsket, nyere forskning vil bli presentert, og dens potensielle implikasjoner for fremtiden vil bli diskutert. Derfor er det viktig å forstå betydningen av Elijah Williams og dens innflytelse på grunnleggende aspekter av samfunnet vårt.
Elijah Williams | |||
---|---|---|---|
Født | 7. okt. 1809[1]![]() Bristol | ||
Død | 8. sep. 1854[1]![]() London | ||
Beskjeftigelse | Sjakkspiller ![]() | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland |
Elijah Williams (1809–1854) var en framstående engelsk sjakkmester.
Williams var opprinnelig apoteker, men ble etter hvert profesjonell sjakkspiller i Bristol. Senere flyttet han til London og livnærte seg ved å spille sjakk på Divan, den mest velansette sjakklubben i byen.
Williams deltok under den store sjakkturneringen i London 1851 og kom på tredjeplass etter at han sensasjonelt slo sin lærer Howard Staunton med 4,5:3,5 (+4-3=1). Videre beseiret han i 1846 Hugh Alexander Kennedy med 4:2 (+4-2=0) og i 1852 Bernhard Horwitz 9,5:7,5 (+5-3=9). Han tapte en match mot Johann Jacob Löwenthal i 1851 med 7:9 (+5-7=4).
Den beste historiske Elo-ratingen til Williams er beregnet til 2529, oppnådd i januar 1852.[2]
Williams hadde sjakkspalter i Bath and Cheltenham Gazette og i The Field. I 1845 publiserte han Souvenir of the Bristol Chess Club, en samling partier spilt i sjakklubben i Bristol, og i 1852 Horae Divananae, en lignende publikasjon med partier fra Divan i London. I en periode skal han ha styrt Johann Nepomuk Mälzels «sjakktyrker», en konstruksjon som ble utgitt for å være en sjakkspillende maskin.
Elijah Williams døde av kolera under Broad Street-utbruddet i 1854[3]