Elektroniske sikkerhetssystemer
Denne artikkelen vil ta for seg temaet Elektroniske sikkerhetssystemer, som har fått stor aktualitet de siste årene. Siden opprinnelsen har Elektroniske sikkerhetssystemer utløst utallige meninger og debatter som har polarisert samfunnet. Dette er grunnen til at det er av største betydning å analysere dette fenomenet i dybden og objektivt, for å forstå dets implikasjoner på ulike områder, fra det sosiale til det økonomiske. På samme måte vil virkningen av Elektroniske sikkerhetssystemer i ulike kulturelle kontekster bli utforsket, samt mulige fremtidsperspektiver som kan oppstå fra utviklingen. Gjennom refleksjon og kritisk analyse vil vi søke å belyse de ulike fasettene ved Elektroniske sikkerhetssystemer, for å fremme en konstruktiv og berikende debatt om dette temaet.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Elektroniske sikkerhetssystemer omfattes av adgangskontroll, innbruddsalarm, TV-overvåking og brannvarsling. Ofte er de fire nevnte elementene integrert via en felles programvare til et helhetlig sikkerhetssystem bygd opp som en server- og klientapplikasjon med én felles database. Sikkerheten i systemets programvare ivaretas ved at leverandører av operativsystemer tester og sertifiserer programvaren til sikkerhetssystemet og databasesystemet. Nettverksmessig sikres informasjonsflyten i applikasjonen på samme måte som andre IKT-systemer ved hjelp av pålogging med brukernavn og passord, tildelingskriterier, sertifikater, kryptering og brannmurer.
Periferiutstyret er den delen av sikkerhetssystemet som installeres ute i anlegget. Dvs. kortlesere ved dører, innbruddsalarmdetektorer i korridorer og rom, kamera innvendig i bygget og/eller ute på fasaden, branndetektorer i alle rom, etc.
I dag er det ikke uvanlig å ha slike systemer i private boliger, selv om majoriteten av anleggene installeres i næringsbygg og offentlige bygg.