Elektrisk Bureau
Temaet Elektrisk Bureau er av største betydning i dag, siden det påvirker ulike aspekter av dagliglivet. Opp gjennom historien har Elektrisk Bureau vært gjenstand for debatt og studier, siden dens innflytelse strekker seg til ulike områder, fra politikk til kultur. I denne artikkelen skal vi fordype oss i betydningen av Elektrisk Bureau, dens utvikling over tid og dens relevans i dagens samfunn. Vi vil analysere virkningen i ulike sammenhenger og hvordan den har formet måten vi samhandler med verden rundt oss på. Videre vil vi utforske mulige fremtidige implikasjoner av Elektrisk Bureau og hvordan forståelsen av den kan bidra til samfunnsutviklingen.
| Elektrisk Bureau | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Bransje | Telekommunikasjon | ||
| Etablert | 1882 | ||
| Opphørt | 1993 | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
Elektrisk Bureau, ofte forkortet EB, var et norsk selskap innen elektroteknikk og telefonapparater. Firmaet ble grunnlagt i 1882 av Carl Söderberg, og ble aksjeselskap i 1895. Fra 1928 samarbeidet selskapet med svenske Ericsson.
I 1934 startet Elektrisk Bureau egen radioavdeling, Kommersiell Radio, med ingeniør Leif Florian Gaudernack som sjef. Den 24. april 1934 inngikk EB en lisensavtale med N.V. Philips Gloeilampen-Fabrieken i Eindhoven i Holland. Avtalen ga EB tilgang til Philips konstruksjoner og patenter for produksjon av utstyr.[trenger referanse]
Nera, Norsk Elektrisk Kabelfabrikk, Industrikontroll A/S, Norsk Signalindustri A/S og AS Telesystemer var datterselskaper av EB.
I 1988 ble Elektrisk Bureau en del av ABB-konsernet. EB ble fortsatt brukt som varemerke fram til 1993.[trenger referanse]
Litteratur
- Skogaas, Peder (1982):Over alle grenser 1882-1982 Elektrisk Bureau - 100år i teleteknikkens tjeneste. Oslo, A/S Elektrisk Bureau, ISBN 82-990901-0-5
- Magnus, Christian Semb (1999): Elektriske Bauner. Sagaen om Elektrisk Bureaus radioavdeling. Oslo, Norsk Telemuseum, ISBN 82-91335-19-2
Referanser