I dag er Eleanorkors et tema som er mye diskutert og studert på forskjellige områder. Dens relevans har fått betydning de siste årene, og har vært gjenstand for debatt i akademiske, politiske og sosiale kretser. Eleanorkors har fanget oppmerksomheten til både eksperter og innbyggere, og har skapt økende interesse for å forstå implikasjoner og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske temaet Eleanorkors i dybden, ta for seg dets forskjellige fasetter og tilby en detaljert analyse av dets innvirkning på dagens samfunn. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi søke å belyse nøkkelaspektene ved Eleanorkors og analysere dens relevans i samtidsverdenen.
Eleanorkors er betegnelse på en rekke av tolv omfattende dekorerte steinkors som ble reist til minne om den engelske dronningen Eleonore av Castilla av hennes ektemann, Edvard I i forbindelse med hennes gravferd fra Harby i Lincolnshire til Westminster Abbey i London i 1290. Det ble regnet som en stor ære for de byene som fikk et slikt kors. Kun tre av de korsene som ble reist mellom 1291 og 1294 som monument over dronningen står fortsatt. De tolv korsene markerte overnattingsstedene langs den ruten som ble benyttet for å transportere hennes legeme til London. Flere kunstnere arbeidet på korsene, slik som kronens «Expense Rolls» (finansielle arkiv) viser, og hvor en del ble fordelt mellom hovedfigurene. Disse ble sendt fra London mens rammeverket ble gjort av steinhoggere lokalt. Alexander av Abingdon og William fra Irland, som begge hadde arbeidet på Westminster Abbey, var tilsynelatende de fremste skulpturene på utformingen av figurene på steinkorsene.[1] Andre navn som er kjent er Roger av Crundale og Richard av Crundale.[2]
De tolv korsene ble reist på følgende steder:
De eneste tre som er bevart er de i Waltham, Northampton og Geddington. Korset ved Charing Cross i London er en kopi.